Der fikk vi en skikkelig nedtur, spesielt morsan. Huset var møkkete over alt. Vi har vel insett etter hvert at det er sånn det er her. Standarden på alt her er ganske annerledes enn hjemme. Vi brukte litt tid de første dagene på å gjøre rent der vi syntes det var værst, og så har vi klaget litt på det, slik at eieren skal komme i løpet av denne uka og vaske litt grundigere for oss. De første dagene brukte vi også en del tid på å finne butikker og mat som er grei, mye er forskjellig, men mye er greit også. Nå har vi spist frukt, grønnsaker, kjøtt, pizza ute på restaurant, egg og diverse, og alle magene er like fine. Til og med pannekaker har vi laget. Frisk melk er et savn, spesielt for Cato. Mari og Sondre drikker den melken som er fra New Zealand som er holdbar i flere måneder, Cathrine drikker den med sjokoladepulver. Ellers går det i mye vann, har abonnert på 20l vanndunker som de kommer å bytter når vi trenger det. Det er ganske billig, 7 dollar (ca.30 kr.) for hver gang de bytter. Ellers er det ganske dyrt her, noen ting er billigere enn hjemme, men noen ting er også mye dyrere (f.eks. sjokoladepålegg som koster over 40 kr. for en liten boks).
Vi har også merket endel mygg, spesielt på dagtid når vi er i huset. Aller flest stikk har mor fått, Cato den nissen slipper som vanlig unna. En annen ting som nok ikke er så lett og venne seg til, er alle gekkoene som titter fram, mest om kvelden. De lurer seg inn i alle små sprekker, har allerede hatt et par på veggen inne. Kristin synes ikke det er morsomt å tenke på at ettersom det blir varmere utover mot jul, må vinduene og døra stå mer åpne. Og da kommer de lettere inn. Cato skulle hjelpe til å få en ut en kveld, det var ikke lett, og han måtte også innrømme etterpå at det kanskje ikke er så lett å venne seg til disse krypene. Er ikke så tøff han heller skjønner dere.
Omtrent 50 meter fra huset ligger en helt nydelig sydhavsstrand. Den har vi brukt endel allerede. Det har blitt minst et bad hver dag. Temperaturen i lufta her har nok ligget på ca. 25 grader siden vi kom, og vannet er omtrent det samme. Ca. 24-25 grader.
Cato, Cathrine og Sondre har brukt dykkemaske og snorkel endel allerede, og synes det er kjempespennende og se på all fisken som svømmer rundt korallene. Mari og Kristin er litt avventende med denne snorklinga......
På lørdag var vi i Avarua (hovedstaden) på markedet. Der kan du få kjøpt sorte perler, klær, frukt, grønnsaker, lokalt håndtverk og mye annet. De lager mat av alle slag, som du kan spise der, grillmat, baguetter, kaker og selvfølgelig kokosnøtter med sugerør. Jeg tror alt som kan krype og gå på øya er på markedet. Det var i hvertfall ganske folksomt der.
Underholdning er det også på markedet, av både store og små. De spilte og danset.
Etter markedet gikk vi til en matbutikk, denne var mye større og hadde et mye bedre utvalg enn de andre vi hadde funnet. Da ble vi straks lettere til sinns, hva maten gjelder. Der møtte vi også noen trøndere, og de hadde med seg Grethe. Ei norsk dame som har bodd her i elleve år, og som jobber på et reisebyrå i byen her.
På søndag før vi rakk å spise frokost, kom Grethe på døra. Vi snakket med henne en lang stund, det var hyggelig. Hun kan være til stor hjelp om det skulle være noe. Hun vet jo hvor vi finner alt, og hva vi skal gjøre dersom det skjer noe. Hun kunne blandt annet fortelle oss at det ikke var spesielt lurt og komme lokalbefolkningen for nære og ha med lekekamerater hit til huset vårt. Det kunne fort være at de ble misunnelige på det vi hadde og ville komme til å stjele fra oss. De ser på oss som veldig rike, siden vi kan være her uten inntekt i seks måneder. Hun sa det var lurt å gjemme unna PC, DS og diverse så de ikke så det. Grethe fortalt at hun hadde litt i overkant av 1000 dollar i lønn pr. mnd. Det er bare litt over fire tusen kroner, og så er matprisene omtrent som hjemme. Da sier det seg selv at det ikke blir mye til overs. Det forklarer det meste med standarden på husene og det hele.
Det er koselig at det er mange som har vært inne og skrevet kommentarer til oss. Har vært litt lenge siden siste oppdatering her nå, men vi har ikke får internett i huset ennå. Her går ikke ting så fort, Hun skulle egentlig ordne det til vi kom, men ville vente så vi kunne bestemme type abonnement selv. Og så venter vi da på de derre karene som skal legge det inn for oss. Vi har bare i mellomtiden kjøpt oss et kort som vi kan bruke borte på Salt Water café, det er en sånn internettkafé. Da har vi bare prioritert å sende livstegn til bestemor og farmor. Vi har en postadresse dersom det er noen som vil sende oss kort eller brev. Skriv navnet til den som skal ha brevet, og så: PoBox 158, Rarotonga, Cook Island.
Det er jo hyggelig med litt papirpost også, men ta med i beregninga at det kan ta litt tid.
