Så tenner vi et lys i kveld.....

Tenk at det er advent allerede. Nå har vi vært borte nesten to måneder, altså er 1/3 av tida alt gått.Vi har laget vår egen adventsstake, vi må jo gjøre litt juleting, selv om det er vanskelig å finne julestemningen her i 26 varmegrader. Vi har plukket skjell og limt sammen, et stort, og fire små til lysene. Lysmansjettene har vi flettet av palmeblader. Lysene er medbrakt fra Norge.

Bloggen skulle vært skrevet i går, men da kom Grete på besøk, og som vanlig har hun godt med tid, og koselig er det. Vi tok en tekopp og en Baileys, så det ble rett og slett kvelden når hun dro. Bloggen måtte desverre utsettes til i dag. Beklager......

På tirsdag var vi i byen på ettermiddagen og kvelden. I forbindelse med den padle-festivalen skulle det være en svømmekonkurranse, "Boiler-swim". Det skulle svømmes fra havna ved Trader Jack's og rundt fyrkjelen fra et båtvrak fra 1916 som stikker opp utenfor havna. Det er ca. 750m. Konkurransen var åpen for alle, og det var i overkant av hundre påmeldte. Simen, en av nordmennene, meldte seg på og startet, men han snudde etter et lite stykke. Det var ganske store bølger og kaldere vann utenfor revet, så han fant ut at det var best å snu i tide. Det var masse folk som så på, og det var levende musikk på Trader Jack's. En uteplass som ligger i havna. Når svømminga var slutt, gikk vi bort på markedet. Tirsdag, onsdag og torsdag denne uka var det kveldsmarked. Det var litt annerledes enn lørdagsmarkedet. Ikke noe salg av grønnsaker og slike ting. Men det var plenty av mat å kjøpe av alle slag. Cato kjøpte seg kylling, nudler,ris og grønnsaker som var "woket" sammen med noe bbq-saus, visstnok veldig godt. Vi andre safet med hamburger og pommes frites. Vi var der sammen med de to andre norske familiene. Vi spiste maten på en lekeplass ved markedet sånn at ungene kunne leke litt med det samme. Vi tuslet litt inne på markedet etterpå, før vi gikk på pub og tok en øl sammen med den ene familien. Den andre familien måtte dra på sjukehuset, for den ene gutten datt ned på lekeplassen og fikk kraftig hjernerystelse.

En dag gikk vi tvers over lagunen helt ut til revet her nede hvor vi bor. Det skulle være padle-stafett rundt øya. Vi koste oss på stranda til vi så noe dukke opp fra den ene sida av øya, så gikk vi utover. Det var heldigvis lavvann, ellers hadde vi ikke kunnet komme helt ut alle sammen. Vi gikk på korallene siste stykket. Det er ikke så lett, de er ikke akkurat flate, og helst skal vi ikke skrape oss opp på dem. Det blir så fort infeksjon i sårene hvis du stikker eller skraper deg opp på koraller visst. Det gikk helt fint, og vi så alle padlet forbi.

I dag er det fjerde dagen sola ikke skinner, maken til dritplass...... Neida, det er godt og varmt alikevel, så vi overlever noen slike dager. Vi kan vel nesten telle på en hånd de dagene som har vært sånn til nå. Så vi kan ikke klage når det har gått nesten to måneder.

Ungene trives fortsatt veldig. De pusler og driver med litt av hvert. Cathrine har prøvd seg på å lage sin egen blomsterkrans. Den ble ganske fin. Det finnes mange forskjellige fine blomster, bare så synd at de visner alt for fort.

Søndag tok vi bussen til øyas største resort, Edgewater resort. Der møtte vi de to andre norske familiene. Ungene lå og duppet i bassenget i flere timer, mens vi voksne skravlet og koste oss. Vi spiste lunsj der og hadde det helt på G helt til klokka var så mye at vi bare måtte skynde oss avgårde for å rekke siste bussen. Det er ikke flust av busser på søndager.

En liten historie fra bussturen hjem som beskriver livet på øya ganske bra. Det var en eldre kar som kjører bussen ofte i helgene som kjørte på søndag, og forrest satt det ei dame som nok var på hans alder. De skravlet hele veien, og han fortalte henne på turen inn mot byen hvor han bodde og forskjellig. Når vi stoppet på "Cook's corner", der bussene starter, skrev han opp navnet og telefonnummeret sitt på en lapp til henne, og hun tok bilde av han. Når vi kjørte videre fortsatte de og skravle. Plutselig stopper han bussen på siden av veien, så peker han og forklarer denne dama noe, og så kjører han videre. At bussen blir forsinket, og det er andre folk på bussen bryr han seg ikke om. Det er "island time" på bussen også her skjønner dere, det er ikke så farlig her......

Cato tror han må kjøpe seg "filofax", det begynner å bli så mye på programmet nå at det må snart skrives ned om det skal huskes. Det er skoleavslutning, en ny bursdag, grillfest, pepperkakebaking hos Grete, pub-tur med de norske kara, og en for damene og julefeiring hos Grete. Det begynner å bli mye....... alt dette skal ha plass før jul, for de to norske familiene drar hjem 26. des....... HA, HA.......

Dere får ha en riktig fin adventstid, ikke slit dere ut før jula kommer........

Der var enda en uke gått, og vi har opplevd enda mer fint. Høydepunktet denne uka var nok turen på onsdag. Vi gikk fottur tvers over øya. Vi kjørte bussen til byen og startet på den sida. Det skulle visst være det lureste i følge den boka vi har. Når vi kom et stykke på veien så skjønte vi og at det måtte være det beste. Det ble en kjempefin tur selv om vi var svette og slitne alle mann til kvelds. På turen opp mot toppen gikk vi på en rygg hvor det var nokså langt ned på hver side, og stien var omtrent bare røtter. Vegetasjonen er jo tett som bare det. Bokstavelig talt jungel. Det gikk også ganske bratt oppover, så vi var som noen fjellgeiter oppover bakken.

Vi ble ganske varme etter hvert, vi hadde på litt mer klær enn vanlig også for det er endel mygg når en kommer nedover på andre sida langs med "elva" som gir øya drikkevann. Og luftfuktigheten her er ganske høy, ligger på en 70-80%. Når vi hadde kommet helt opp til toppen, gikk vi en liten ekstrasløyfe for å komme helt opptil "the Needle", en kjempestor stein som står oppreist helt på toppen. Litt nedenfor satte vi oss og koste oss med niste som gikk ned på høykant. Så ruslet vi nedover igjen. Det var minst like mye røtter og kronglete sti den veien, men heldigvis ikke så bratt. Noen steg nedover var så høye at vi måtte løfte Mari ned. Det var noen steder som det var åpent i "jungelen" så vi kunne se utover det grønne "teppet" som er over hele øya, og havet med lagunen innerst. Det var helt nydelig å stå der å beundre det vi så.

Når vi kom oss ned i sivilisasjonen igjen, gikk vi på butikken og kjøpte en velfortjent is, før vi gikk det siste stykket på stranda. Da var det godt å få av litt klær og ikke minst skoa. Det var herlig å tasse i vannkanten etter den varme turen over. Turen er ca. 7 kilometer i luftlinje, men er nok endel lenger på bakken. Mari labbet på, og klaget ikke et sekund. Hun er skikkelig flink til å gå med de små beina sine.

Ellers denne uka har vi vært endel på stranda, og kost oss. Ungene blir aldri lei av å bade å leke i vannet, grave i sanda og kose seg der nede. Cathrine og Sondre har bare vært på skolen mandagen denne uka, for det har vært avvikling av eksamen her resten av uka. Det var jo ingen vits at de var med på det. Skoleåret her slutter nå midt i desember, da har de sommerferie til slutten av januar. Da starter første semester, som varer til midten av april.

Fredag var vi i byen en tur, ruslet litt rundt og kikket på forskjellig. Sondre handlet seg en caps, og Mari fikk seg kokosnøtt-bh og hula-skjørt som hun sier.Hun tar det på seg stadig vekk, men vi får ikke lov til å filme henne ennå. Hun må øve litt mer på dansinga, sier hun.

Vi har hatt besøk av Grete igjen også. Hun kom med to store klaser med bananer fra egen hage. Bananene her er kjempegode så de kommer godt med. Bananer er forresten noen snåle greier, de vokser jo oppover, ikke nedover som en skulle tro. De strekker seg etter sola visst. Og når den store klasen med bananer er moden og høstet, velter de palmen overende, for den bærer frukt bare en gang. Så kommer det nye palmer opp der den gamle stod. Det gikk visst ganske fort til den var stor nok til å bære frukt.

Denne uka har vi forresten også hatt besøk av to skapninger som vi setter ennå mindre pris på enn de andre "husdyra". En ute på verandaen og en inne på badet. Æææææsssssjjjjjjj.......

Fra den 20. - 27. nov. er det noe som heter Vaka Eiva her, det er et slags kano-mesterskap. En slags turnering rundt omkring i denne delen av verden. Det er både damer og menn, junior og senior. Forskjellige distanser, singel-padling og seksmanns-kano. Vi må nok inn til byen og se på noe av dette. På tirsadg er det i denne forbindelse en svømmekonkurranse i havna, hvor alle kan delta. Da er det litt show og stor ståhei rundt dette. Det er også kveldsmarked tre dager denne uka i sammenheng med dette mesterskapet. Det kan jo være litt koselig. Vi får se hvor mye vi gidder å få med oss, vi må jo kjøre buss fram og tilbake. Vi kommer til å glemme hvordan vi kjører bil mens vi er her. Kanskje vi må ta lappen på nytt når vi kommer hjem?

Ellers er vi gode venner ennå alle fem, og koser oss veldig. Vi spiser ute på verandaen så fort vi har en sjanse. Det er deilig å spise ute i november da..... Mor har forresten også begynt å drikke kaffe......, men bare med Baileys oppi.......

....deilig med sommer gitt....

Har pratet med begge mor'ene på skypen denne uka, og de kan melde om snø, regn og hålkeføre. Da er det godt å stå opp om morran å ta på shortsen og en overdel så liten som mulig. I skrivende stund er klokka halv ni om kvelden og det er fortsatt 23 grader ute. Grete som har bodd her noen år sier det er så kaldt her nå. Det pleier ikke å være så "kaldt" så langt utover deres sommer. Vi synes det er delig varm sommertemperatur. Den kaldeste natta siden vi kom har vært 15 grader på vårt Maxbo-termometer, så vi fryser jo ikke ihjel. Men det hørte visst til sjeldenhetene at det sank så langt ned som til 15 grader her. Det er jo ganske behagelig at det er litt kjøligere om natta når en skal sove, og det er fint at vi får en slik periode nå, så vi får vent oss til denne sommeren før det blir skikkelig varmt i slutten av desember og utover. Fortsatt er det like tørt, har ikke kommet noe mer regn siden sist. Ser at det begynner å bli skikkelig tørt noen steder her nå, de grønne veikantene som var når vi kom er ganske gule nå. Men vi har vel noe annet i vente. Desember, januar, februar og mars er de månedene det kommer mest nedbør her, så vi får se da "vøttø".

Denne uken har vi vært borte på skolen og sett på noen fotballkamper. 10-13år, 13-16år og over 16år. Ikke alt var like spennende, men kurrant å finne på litt annet enn å ligge på stranda. Etter kampen til de som var 10-13år, snakket vi med treneren deres, slik at Sondre skal få være med dem å trene hver mandag framover. Det gleder han seg til, det er et par fra klassen hans her som også er med. Han kunne ikke få spille kamper, for sesongen var nesten slutt her nå, og så var det for sent å melde på til neste sesong. Men det er moro bare å være med å trene litt.

Apropos trening; skal hilse fra Cato til alle fotballgutta og si at oppkjøringa til neste sesong er i full gang!!!!

På torsdag tok vi en tur til byen for å handle litt, mens de to største var på skolen. Vi hadde lyst til å gjøre unna handlinga før helga denne gangen, og så hoppe over markedet. Vi bruker bussen når vi skal noen steder. Det er ganske dyrt å leie bil her, så det har vi tenkt å bare gjøre i småpreioder nå og da. Å kjøre bussen er en opplevelse i seg selv. Det er små busser, som de har kjøpt fra Japan, som skrangler og går. Det er sitteplass til rundt 35 stk, hvis størrelsen ikke overstiger en viss bredde. Dere kan tenke dere hvor stor plass det er, de er jo bygget for japanesere. Og de er jo ikke spesielt store. De er ikke så nøye på om noen må stå. En tur vi hadde hjem fra byen tror jeg det var like mange som sto, som de som satt. Bussjåførene er kledd i hawaiiskjorter og gliser og ler mens de kjører. Når det begynner å bli dårlig plass, roper de bakover og spør om det er plass til noen fler.

Det er jo heller ingen motorvei her akkurat. Den veien som er hovedveien her rundt øya, er omtrent som å kjøre gamle Jarenstranda. Tidvis dårligere også. Det er ikke skikkelig asfalt en gang, det er bare oljegrus. På torsdag når vi skulle til byen var det veiarbeid borti høgga her, og da måtte vi kjøre inn og ta innerveien et stykke, den er ti reiser verre. Den er omtrent så bred som Martegutua, og humpete og fæl. Det er som dere skjønner en opplevelse i seg selv. Dette er veien som går rett forbi huset vårt. Akkurat forbi her er det ganske rett, men det er ikke mange slike strekker på runden.

Når vi var i byen, måtte vi kose oss litt også da. Mari spiste kuleis, og vi kjøpte en dessert med to iskuler, litt fruktbiter, fløte og en diger dæsj med krem på toppen. Den var veldig god, men vi skjønner hvorfor det er en del nokså store mennesker her. Det er ikke noe som heter light her omtrent i det hele tatt, og de bruker masse grillet mat med sauser og diverse.

På veien i byen møtte vi den ene norske dama vi har snakket med før, og dama fra den andre norske familien som er her. Hun syntes det var bra hun traff oss, for hun hadde likevel tenkt og ringe oss den kvelden. De skulle feire bursdag for tvillingene sine som fylte sju, og ville gjerne invitere oss. Det er jo litt rart sa hun, når vi aldri har snakket med dere før, men er vi på Rarotonga så er vi på Rarotonga. På lørdag klokka tre, begynte festen. Vi hadde jo selvfølgelig handlet gaver, og det ble tre norske familier, pluss Grete. De grillet kylling, svin, biff og papegøyefisk fra Grete. Dette sammen med masse godt tilbehør ble helt supert. Papegøyefisken var supergod. Ungene lekte og koste seg glugg ihjel, det var nok moro å leke med noen andre enn hverandre litt. Tanta til tvillingene som hadde bursdag var kommet for å være i tre uker, hun hadde ordnet rebusløp til ungene. De løp som gale for å finne neste post,og fant til slutt skatten som var godteri. Guttene spanderte også norsk melkesjokolade som tanta hadde hatt med til dem. De hadde bestilt sjokoladekake på det lokale bakeriet rett ved der de bor, og Grete hadde bakt wienerbrød. Disse spiste Cathrine sikkert fem av, for de smakte akkurat som "bestemorboller" sa hun. Ungene storkoste seg, og vi koste oss veldig. Det var kjempehyggelige folk. Vi er allerede invitert i bursdag til sønnen i den andre familien også, rundt niende desember. Og så er det jo disse vi skal feire juleaften sammen med hos Grete.

Som dere skjønner, vi har det som plommen i egget. Mor sjøl har et lett rosa farge stort sett hele tida, og da er alt ved det normale. De andre fire begynner å få en ganske fin forskjell på den hvite rompa og ellers på kroppen. Vi kommer plutselig tilbake med mer Raro-nytt!!

Tiden flyr.....

Skulle skrevet noen ord på søndag, da var det regnvær, så det passet å gjøre slike ting da. Men selvfølgelig var nettet nede hele dagen, så da ble det ingen blogg. I går regnet det også fra morran av, men innen jeg var klar for å skrive på bloggen var det oppholdsvær og vi tuslet ut. Vi er ute så og si hele dagen, så sant det ikke regner. Og hittil har vi hatt tilsammen fire regndager bare, så det blir mye frisk luft. Dette resulterer i at det blir tidlig kvelden på alle mann. Det seneste vi har krabbet til køys her tror jeg er i ellevetida. Det blir mørkt tidlig, etter solnedgangen som er i halv sju- sjutida, blir det raskt helt mørkt. Og med mørkets frambrudd kommer også disse berømmelige "husdyra" fram. De er framme tildels om dagen også, men mest på kvelden. Det er noen kvelder for varmt til å lukke døra, og kjøkkenvinduene går ikke an å lukke, så da er de på pletten. Morsan liker dem fortsatt ikke, men må vel bare godta at de er her. Slapper av bedre på kveldene nå enn i starten, og det er vel et bra tegn. De er jo ikke spesielt pene da, og noen er ganske store. Sondre synes de er kule å fang de minste, men han er heller ikke veldig interessert i de store.

Dagene våre går med til endel turer på stranda. Det er helt fantastisk å rusle slik å se på alt rundt oss. I går gikk vi en liten tur, da var vannet ganske stille, så det var som å gå ved siden av et akvarium. Mange fine fisker, noen ganske store også, svømmer helt inn mot land.

Og så er det jo så mye rart som blir med bølgene opp på stranda. Å gå bare noen hundre meter kan ta ganske lang tid.Vi plukker med oss litt for hver gang, så det begynner å bli store poser med diverse ting. For å få lov å ta med seg sånne ting herfra må en innom et kontor i byen å få det klarert. Det koster visst litt også. De tar inn penger på det de kan her. Det er visst også noen land som er ganske strenge på hva som kommer inn av sånne ting. New Zealand er visst av de strengeste, og dit skal jo vi. Noen typer skjell og koraller er også fredet, så de er det ikke lov å plukke.

Vi tre som bare driver dagene med ting som er ålreit, går en del turer. I dag har de små beina til Mari gått stranda hele veien bort til et sted som heter Muri. Det er fem kilometer hver vei, altså ti kilometer for de korte beina. Men hun klager ikke, skravler og kikker og er like blid.

Vi bruker fortsatt en del tid på den nydelige stranda vår. Det er ganske uvirkelig fortsatt og bare tasse over veien, og ut i det klare turkise vannet som er behagelig temperert hele tiden. Mari har allerede fått dreisen på å svømme med armringer. De første dagene vi var her var hun redd bare det skvulpet litt i vannet. Nå ligger hun og flyter på bølgene som kan være litt store når det er høyvann. Det er nokså store bølger ute i havet som slår inn mot revet, og når det er høyvann kommer dønninger av disse over og inn mot land. De to største er jo som fisker i vann. De snorkler og padler kano, og holder på.

Skolen for de to går bedre og bedre. De har mange forskjellige fag, deriblant også heimkunnskap. Da lager de mat. Det går på omgang å ha med ingrediensene, så i dag hadde Cathrine med seg bacon, for de skulle lage pizza. Hun kom hjem med et stort stykke, for de hadde ikke rukket å spise på skolen. På denne pizzaen var det i tillegg til bacon, spaghetti i tomatsaus, ananas og løk. Cathrine syntes det var litt rart med spaghetti på og ingen ost, men de spiste det opp. Sondre kom hjem med noen småkaker som bestod av sukker, smør, mel og kakao. De var også gode.

Vi har også siden sist hatt besøk av Grete, denne norske dama som bor her. Mannen hennes jobber på båt, som har gått i fart mellom her og endel andre steder. Nå er han ute på båten, og denne gangen skulle han være borte i flere måneder. Hun kjeder seg nok litt når han er borte, så hun bruker litt tid på å besøke de norske som er her nå da. Jeg tror det pr. i dag er 12-15 nordmenn her bare. Så kommer det fire i desember. De skal være i seks uker, og to familier som kom litt før oss, skulle være tre måneder. De skal hjem i romjula.
Da Grete var her inviterte hun oss hjem til henne på julemiddag og norsk juleaften. Sammen med de tre andre norske familiene. Det blir sytten stk. til middag. Det var jo koselig, så vi har takket ja til det. Hun fortalte at hun pleide å ha ribbe og medisterkaker til middag, og pleide å bake i hvertfall to slag med norske småkaker. Bl.a. krumkaker. Så da blir det nok jul i år også.
Jeg får starte med middagen, pannekaker på menyen i dag. De andre er på stranda, så jeg får starte imens......
Hils til alle kjente, koselig at dere legger inn komentarer på bloggen.

Kia Orana!

Det er Maori og betyr Hei!

Der var vi tilbake. Samme hvor god tid en har så går det over, dagene går jammen fort her også gitt. Siden sist har vi vært på markedet en gang til. Denne gangen handlet vi salat, tomater, agurk og paprika. Det mye bedre grønnsaker enn i butikken, og mye billigere. En ganske stor pose tomater koster ca. 20kr. Og det er skikkelige tomater, store som bare det. Sondre har begynt å spise tomat på brødskiva, og synes det er morsomt når en tomatskive dekker hele brødskiva. Denne gangen kjøpte vi også kylling-wrap og panini som vi spiste på markedet, og alle magene syntes det var helt greit.

Vi koser oss på stranda når det er vær til det, og det er det nesten hele tida. HA, HA..... Noen dager må vi vente til utpå ettermiddagen, for det er alt for varmt i sola midt på dagen. Da blir vi svidd. Det går med noe solkrem her. Til nå har heldigvis ingen blitt skikkelig brent. Det er bare hun med kefirhud som har vært litt rosa..... Noen kvelder når det ikke for mye skyer i horisonten er det nydelig å gå ned på stranda og se på solnedgangen.

En dag når vi var nede på stranda var det noen innfødte som drev å høstet og skrelte seg noen kokosnøtter. Cato gikk bort for å se på, og ta bilde av dem, og vips så hadde han og Sondre fått ferdig drikkeklare kokosnøtter til hele familien.
Sondre er den som liker melka best, Kristin er mest glad i kokosen som ligger inne ved skallet. Kokos er mye brukt her både i natura og i maten. Og det er jo forståelig, det henger jo flust opp av det rundt omkring, helt gratis.

På mandag gikk vi på skolen, for vi skulle høre om det var plass til Cathrine og Sondre der. Men da var det nasjonal Gospel-dag, og det var offentlig fridag her på øya. Det var bare noen ungdommer der fra noen kirkegreier som drev med forskjellig leker. Sekkeløp, tautrekking, volleyball, rugby..... Og plutselig midt i lekinga blåste en fyr i ei fløyte, og da stoppet de opp for å be litt til Gud. Og så fortsatte de....

Tirsdag gikk turen til skolen igjen. Vi traff på ei koselig eldre dame som jobbet på skolen. Hun ordnet så Cathrine og Sondre skulle få gå på skolen. Vi skrev bare navnene deres og når de var født på en lapp, og så var det greit. Hun skulle se om hun fant noen uniformer de kunne låne mens de gikk der, så vi slapp å kjøpe. Sondre var egentlig for ung til å gå på denne skolen, men hun skulle ordne så han kunne være der likevel, siden Cathrine også skulle gå der, og at vi bodde så nære denne skolen. Hun spurte når de var klare til å begynne, og lurte på om i morgen var greit. Det var jo ikke noe å vente med, så onsdag morgen stod vi opp tidlig og fulgte dem bort. Skolen varer fra åtte til halv tre hver dag, og vi har ordnet så de skal gå mandag, tirsdag og torsdag. Damen hadde funnet uniformer, vi måtte bare kjøpe en ensfarget marineblå, eller svart shorts til Sondre. Cathrine fikk skjørt, som selvfølgelig ikke hang på, men det er jo normalt. De skiftet på seg, og så skulle damen ordne slik at de kom seg på rett sted. Da forlot vi dem spente på en krakk alene. Vi ruslet hjemover med store klumper i magen, og lurte på hvordan dette skulle gå. Vi tre som var igjen hjemme måtte reise til byen for å kjøpe shorts til Sondre. Vi dro med litt dårlig samvittighet, men det var jo dette som var planen for de to største. Når skoledagen var slutt møtte vi dem på skolen, og de kom tuslende blide og førnøyde. Dagen hadde gått helt fint, men de hadde ikke skjønt så mye sa de. Torsdag var de på skolen igjen, da hadde de skjønt mer. Sondre går i syvende klasse som er laveste trinn på denne skolen, og Cathrine i åttende.

Siden sist har vi også vært på tur med en båt som har en "underetasje" med vinduer under vann. Dette var kjempe morsomt. Vi så masse flotte fisker og koraller. På turen inn mot havna igjen fikk vi også se havskilpadde. Det var spesielt moro. Ellers om dagene koser vi oss og slapper av, leser litt, broderer litt, hører på musikk og litt forskjellig.

Dere får kose dere med kuldegradene deres, vi skal samle C-vitaminer i form av sol så vi har i flere år framover.