.....syklonvarsel......

Plutselig var det søndag igjen..... Denne ukas absolutte høydepunkt var at Mari mistet sin første tann på torsdag. Den hadde vært løs en stund, og når vi spiste lunsj ble selv det myke brødet her for mye for den lille gryna. Og jammen så fant tannfeen ut at hun hadde mistet en tann selv om hun var på andre siden av jorda. Og det har allerede kommet New Zealandske penger oppi glasset, og det beste av alt er at lappe-pengene her tåler vann......

På mandag var de tid for fjelltur. Vi har tenkt på det lenge at vi skulle prøve å komme oss opp på den høyeste toppen på øya, Te Manga på 653 m.o.h., men det ligger ofte skyer på toppene, og da er utsikten borte. Så derfor har det dratt seg ut litt. Cathrine og Mari skulle ikke være med, Cathrine hadde ikke lyst, og Mari er rett og slett for liten. De skulle til byen alene på jentetur når vi andre skulle gå på fjellet, så de har mast lenge om at vi måtte komme oss avgårde. Cathrine har vært ute mange morgener for å se om det har vært skyer på toppen. Det var hun også på mandag, og kom inn igjen og fortalte oss at nå kunne vi bare gå, for det var klart og fint turvær. Dermed pakket vi niste og dro avsted. Turen starter nokså moderat, men tar seg fort opp. Det er uhyggelig bratt mange steder, og det er langt ned på begge sider, siden det er en "egg" hvor stien går på toppen. Noen steder måtte vi klatre i tau fordi det var så bratt og lite og holde seg fast i. Etter hvert som vi steg oppover kom tankene om at vi skulle jo faktisk samme veien ned som vi gikk opp, det var litt skremmende, men vi fortsatte oppover. Sondre's høydeskrekk til tross. Vi kom nesten helt til toppen. Da var "eggen" vi gikk på så smal, og det var litt sleipt difust underlag, så et lite feiltrinn kunne fått fatale følger. Vi sto og så på toppen, hadde kanskje bare 50 høydemeter igjen, men fant ut at siden vi hadde med Sondre ville vi gi oss mens leken var god. Han var ikke helt trygg, og da er det fort gjort og snuble eller vurdere litt feil. Så vi satte oss midt i stien og spiste nista vår. Det var ingen mulighet for å gå noe annet sted og spise, for det var rett ned på begge sider av stien. Turen nedover igjen gikk heldigvis lettere en fryktet, så vi brukte en halv time mindre ned enn opp. Totalt ble det en tur på seks timer. Det var utrolig godt å komme på flatmark igjen for beina verket etter all klatringen. Det blir litt unaturlig stilling for beina over ganske lang tid. Sondre var kjempeflink, men han var også ganske så sliten etter turen. Han har aldri vært glad i høyder, så jeg synes han var tøff som var med så langt opp som vi var. Vi startet jo på nesten null, og var nok oppe i rundt 600 meter på det høyeste. Det ble en rolig dag på tirsdag, beina var ikke helt restituerte ennå.....

Alt i alt hadde vi en fin tur. Det er ganske tett vegetasjon hele veien, så en ser ikke all verden, men når en kommer litt opp i høyden er det noen glipper her og der som en bare må nyte. Det er fantastisk å stå så høyt oppe midt på øya å se lagunen og havet som er på alle kanter. På bildet under ser dere byen. De to "åpningene" er "Avatiu harbour" til venstre og "Avarua harbour" til høyre. Mellom disse to ligger "downtown Avarua", altså byen hvor de fleste av øyas butikker ligger, og markedsplassen som ligger til venstre nærmest "Avatiu".

Jentene var storfornøyde med dagen. De hadde tatt bussen til byen. Handlet seg litt småtteri, spist is og kjøpt seg pizza til lunsj. Når de kom hjem hit hadde de vært på stranda og kost seg. Bare gjort som de selv ville hele dagen. Cathrine har blitt så "voksen" nå at hun setter pris på å få litt ansvar innimellom. Og de fikset det helt utmerket.

Denne uka var det også klart for skolestart igjen etter en lang sommerferie. Alle skolene på øya startet på mandag, men skolen som Cathrine og Sondre går på delte opp starten litt. På mandag var det bare lærerne som skulle i vei. Så var det Year 7-8 på tirsdag, da startet Sondre. Han gikk i Year 7 før jul, og fulgte "klassen" sin opp til Year 8 nå. Cathrine gikk i Year 8 før jul, og fulgte sin "klasse" opp til Year 9 nå på onsdag. De synes det var greit å begynne på skolen igjen. Godt å ha litt forandring i hverdagen, ikke bare papsen og mamsen som maser om norsk skolearbeid.

På torsdag skulle de egentlig begge avgårde på skolen. Vi stod opp vanlig tid, spiste frokost og smurte niste. Så ringer telefonen, halv åtte om morran. Det var Grete, hun skulle bare fortelle oss at alle skolene var stengt, fordi det var gått ut syklonvarsel. Dermed ble det ingen skole mer på dem denne uken. Skolene var også stengt på fredag. Syklonen var varslet inn mot Palmerston, en av øyene lenger ute, på morningen i dag. Og prognosene viste at den hadde retning Rarotonga, og ville sansynligvis nå hit tidlig neste morgen. Vi kunne ikke annet enn å ta det med ro. Været var grått, litt vind og regn. Grete hadde lovet oss at hun skulle ringe hvis hun hørte noe viktig på radioen, og Annabelle som vi leier av kunne betrygge oss med at de kom til å ta kontakt dersom det ble nødvendig med noe evakuering eller andre ting. Litt utpå dagen var det noen karer her og bandt ned hustaket vårt med tau, så de tar varslene alvorlig.

Vi brukte dagen til skolearbeid og andre innendørs aktiviteter, men på ettermiddagen ble nysgjerrigheten for stor, så da dro vi med bussen til byen for å se hvordan de forberedte seg på syklon der på andre sida. Det er oftest på den siden at været treffer hardest visst. Det var sterkere vind på andre sida, og der var de godt i gang med å barikadere vinduer og dører på butikker og hus. De skalket alle luker med planker og lemmer. Mange av forretningene hadde allerede stengt når klokka var tre. Slik så det ut på CITC Shoppingcenter, ikke veldig salgsfremmende......

Vi ryddet inn alle løse deler før vi tok kvelden denne dagen, men heldigvis, syklonen tok veien lenger nord enn forventet, og dro mot Tahiti istedet. Men vi har merket de siste dagene at det er et litt urolig værsystem rundt oss nå, det blåser ganske mye om dagen, og det pleier det ikke å gjøre. Det kommer også plutselig drivende noen små regnskurer som er over like fort som de starter. Men det er varmt likevel, selv om det kanskje er tre-fire grader lavere enn det var en periode. Det er forsåvidt bare behagelig, i hvertfall om natta.....

En morsom episode som skjedde når vi var på nysgjerrigturen vår til byen...... Et par ganger har vi vært innom en butikk som ligger rett ved startpunktet til bussen. Den heter "Perfumes of Rarotonga" og selger diverse parfymeartikler og fudge (forskjellig konfektsjokolade i løs vekt). Alt er laget på øya her av råvarer fra øya. Vi har ikke handlet noe særlig der ennå, men de deler villig ut smaksprøver av det du vil smake på. Sist vi var innom fikk ungene med seg en stor klump med deres melkesjokolade gratis. Når vi på torsdag kom av bussen i regnvær og blåst, med regnponchoer som sto rett ut, kom damen fra butikken løpende ut. Hun hadde med seg en pose med en stor klump sjokolade til ungene. Hun hadde sett Cathrine gjennom vinduet og syntes synd på dem som måtte være ute i regnet, så hun ville gi dem litt "syklon-sjokolade", som hun sa. De andre som var på bussholdeplassen utenfor butikken måtte vel lure på hva slags spesialservice dette var. Morsomt var det i alle fall for oss.

På lørdag var vi i havna og sa hadet til Grete. Hun skulle reise til Palmerston, øya som mannen hennes er fra. Vi skal leie bilen hennes mens hun er borte, etter planen to uker, men en vet aldri med den båten. Først var det meningen båten skulle gå den 20. jan. Så ble det utsatt til tirsdag 26. Da ble det heller ingen tur for da kom det jo syklonvarsel, først på Palmerston, og så her. Så nå i går ble det endelig avreise. Vi hadde også fått tilbud om å bli med på denne turen, men turte ikke ta sjansen med ungene. Hadde det vært bare meg og Cato så kanskje.... Båten tar minst to døgn til Palmerston, og det er eneste måte å komme til denne øya på. Det er heller ingen havn der, så de ankrer opp et stykke utenfor og passasjerene må over i småbåter og fraktes over revet inn til øya. Det er ikke egentlig noe ordentelig øy, det er bare små atoller som ligger på revkanten. Båten går til denne øya tre til seks ganger i året, så hvis du skal komme deg dit må du gripe sjansen mens den er der. Kanskje vi hopper på neste gang vi er her........ Det er egentlig en fraktebåt, men den tar med passasjerer på dekk siden dette er eneste måte og komme seg dit på. Det er noen få køyer, ellers er det bare flatseng på dekk som gjelder. Her dro det mange som ikke skulle av på Palmerston, men videre til Pukapuka. Hit er reisen minst dobbelt så lang, men de dro med små babyer og flere andre barn. Det var visst det mest naturlige i verden. Når jeg så båten når de gikk ombord, og hvordan den gynget når de dro, så var jeg glad for at vi ikke var med.

I helgen har vi vært ute og spist middag. Det har vi ikke vært siden vi kom hit. Vi har bare vært ute og spist lunsj noen ganger, men ikke skikkelig middag. Vi valgte et sted som heter "Vaima" som visst skulle være så bra, men det svarte ikke helt til forventningene. Det var god mat, men det var veldig små porsjoner, og det var noen ekle katter som lusket rundt bordet hele tiden. I dag har vi kjørt litt bil. Har vært på en skjell-finne-tur nesten borte i byen, og har vært for å ta bilder av noen fantastiske bølger borte ved Muri. Det er fasinerende å se på stillehavsbølgene som kommer rullende innover. Rundt store deler av øya ligger revet ganske langt ute, men noen steder er det nesten inne ved land, og da kommer bølgene helt inn.

Ellers så koser vi oss med godis, sjokadepålegg og leverpostei fra Norge. Pakken kom endelig fram etter en snarvei om Island. Ganske utrolig.... Selv om det står både Rarotonga og Cook Island på pakka klarer de og sende det til Island. Det skal være en s på slutten i adressen hit, altså Cook Islands, da skjønner de det visst. Vi koser oss med skikkelig krydder i maten og en kjærkommen avveksling på brødskiva. Pålegget vi har spist siden vi kom er stort sett hvitost, salami, tomat og syltetøy. Det er veldig lite utvalg i pålegg her. Julekakene fra Bestemor kom litt forsinket og var litt knust, men de smakte like godt alikevel. Ungene spiste strull med skje, det gikk like rundt. Og i kveld har far kost seg med Maarud salt og pepper potetgull til søndagsfilmen.

Dersom ikke syklonene kommer og tar oss, er vi tilbake med mer stoff om en uke. Ha det bra!!

Sol og regn og latter......

Det er utrolig så fort dagene går..... Denne uka har det kommet en del regnskurer, men det er mest fint vær. Det meste regnet har kommet om natta, og da plager det ikke oss. Det er godt for jorda her at det har kommet litt nedbør, for det har vært forferdelig tørt her en stund. Men vi lar oss ikke stoppe av litt regn. En dag dro vi til byen, egentlig for å handle litt middagsmat, men vi tok med badetøy til ungene og ruslet bort til Trader Jack's en tur igjen. Det var skikkelig fint vær, og varmt som bare det. Ungene badet i havna, mens vi koste oss med noe avkjølende. Etterpå spiste vi pizza der før vi gikk for å handle. Da vi kom hjem etter en handletur som hadde tatt litt lenger tid enn vi egentlig hadde tenkt, ruslet vi på stranda så vi store også skulle få tatt en dukkert. Da satte regnet inn...... men vi var jo allerede våte så vi bare fortsatte å bade. Det er jo ikke akkurat kaldt selv om det regner.

Ungene har helt siden vi kom fulgt med en kylling som har gått sammen med mora si. Den var nokså liten når vi kom, og nå er den snart blitt en liten høne, men går fortsatt sammen med mora. Ungene har gitt den det klingende navnet "Chicken nuggets". Det hender stadig at ungene er ute med noen brødskalker og diverse til hønene, og spesielt denne kyllingen og mora har skjønt det. Så fort vi er ute så kommer de. Sondre har også lært kyllingen et triks. Han legger brødbiter på tærne sine, og så plukker "nuggets" det opp. Dette har jo resultert i at hvis vi ikke er oppmerksomme når vi sitter ute, så kommer hun og hakker oss i tærne.

Vi har fått skikkelig smaken på kokos, så nå samler Sondre de grå nøttene som ramler ned rundt huset vårt. Han har også tatt jobben med å "skrelle" disse så vi kan spise det som er inni. Det mangler litt på teknikken til de innfødte, men han får da av skallet på et vis. Og det er godt med en tår kokosmelk når jobben er gjort.

Denne uka har det vært noen kjempefine solnedganger. Vi rusler noen ganger ned på stranda for å se når sola tar siste biten ned i havet. Det er nydelig å se på. Et par ganger denne uka har vi gått ned, en dag med en stor skål med kokos som vi koste oss med mens sola dalte ned.

På fredag tok vi sjansen på å la ungene være alene noen timer på kvelden. Vi gikk ut på veien for å ta bussen, da stoppet det ei hyggelig dame og lurte på hvor vi skulle for hun skulle mot byen. Vi hoppet inn og hun slapp oss av ved "Shipwreck hut". Der hvor vi var på bbq-aften når det regnet. Vi satt der helt nede på stranda i en nydelig solnedgang denne gangen, og koste oss med hver vår drink. Deilig med et bittelite pusterom. Etter en stund der ruslet vi bort på veien, riktignok litt for tidlig til bussen, men Cato fikset haik med noen damer. De tok oss videre til "Tumunu". En annen uteplass. Her var vi en stund og tittet på livet og pratet med noen folk fra fjern og nær, før vi atter gikk ut på veien. Denne gangen for å ta bussen, men da kom det et par som også hadde vært på "Tumunu" og lurte på om vi skulle inn til byen. Vi slengte oss inn og skravlet litt med de på turen. Fra byen tok vi bussen hjem. Det ble ikke mye utgifter på skyss denne kvelden. Vi var borte fire timer og ungene hadde sett på film og kost seg med brus og godteri, så det hadde gått helt fint. Mari hadde de lagt og alt var i orden.

På lørdag dro Sondre og morsan på markedet alene. Det var veldig varmt, men vi koste oss med fruktsmoothie og fin underholdning. Imens vi var borte skulle Cato og jentene gå til "Fruits of Rarotonga". Der spiste de is og leide film til far. Han ser alltid på film på søndager mens mor skriver blogg. De hadde også tatt med seg snorkleutstyr, så de hadde tittet på endel fisk. På turen bortover hadde de sett noen av de innfødte som drev å fisket med garn. De stod på land og bare kastet garnet over fiskestimene de så, dro det opp og da var garnet blitt en slags pose eller snurpenot. Det var bare noe småfisk de tok opp. Kanskje skulle de ha det til agn eller noe. Men de spiste av lasset. En liten gutt, mindre enn Mari, spiste fisken slik den var. Faren nappet bare av hodet og innvollene, så holdt han den i sjerten og spiste den rå. Snakk om sushi.....

Høydepunktet denne uka må være at Mari har nesten lært seg helt å svømme. Uten armringer. Hun tar mange tak før hun må sette ned beina. På de to ukene som har gått siden vi fikk henne til å prøve dykkemaska har det virkelig skjedd ting. Hun har blitt en skikkelig tøffing i vannet. Hun har på dykkemaska og leker sammen med Cathrine og Sondre. Har funnet ut at det ikke er farlig med vann i øra, og funnet ut hvordan hun skal trekke pusten før hun dukker under. Nå ruller hun kråke under vann, svømmer under vann og står helt opp på nakken til Cato og hopper uti. Hun dukker hele hodet under uten dykkemaske, uten å holde for nesa. Og kan ligge å flyte på ryggen uten armringer.

På denne øya er det mye som er litt gammeldags i forhold til hjemme. Skjønt det er små forhold her..... Når det er tid for strømavlesing kommer det en kar på scooter og leser av på måleren ute på veggen, for så å skrive ut regninga for måneden der og da. Er vi ikke på plass henger han den på tørkesnora bak i hagen. Så bærer det avgårde til neste hus.

Noe annet som vi ganske fort fant ut er at om det er noe i butikken du kunne tenke deg av mat må du kjøpe det tvert. Neste gang du kommer i butikken er det kanskje tomt, og da er det uvisst når det kommer inn igjen. Hvis det i det hele tatt kommer. Vi kjøpte en pakke solbærte med en gang vi kom, når den var tom,var butikken også tom. Siden har vi ikke funnet solbærte på øya. Det bugner av varer i butikken når båten har kommet, mens det er nokså slunkent når det nærmer seg neste forsyning. Det hender ofte det er forskjellig fabrikat på ting. Den pastasausen du har kjøpt noen ganger er plutselig borte, og så er det et annet merke som har fått plass i den hylla. Det er litt sånn med andre ting her også, ikke bare mat. Ser du noe du har lyst på må du ikke vente til neste gang du er i byen, da er det kanskje for sent.

I dag har vi vært i kirken. Ja dere leste riktig..... Det var en fin opplevelse. Det fantes ikke orgel i kirka, sangen var akompagnert av et musikkannlegg. De spilte musikk på anlegget mens folk kom inn. Senere sang menigheten, og de sang virkelig av full hals. Det var flerstemt sang. Alle visste hvem som skulle synge hvilke stemmer, så det er nok folk som går fast i kirken her. De hadde med seg egne bibler som de dro opp av veska. Når det var tid for dagens tekst fra bibelen leste presten litt, og menigheten litt. I dag var det også et sportsteam som var i kirken, de skulle ut på reise til Danmark, og skulle derfor bli bedt for før de dro. Vi hadde hørt at vi måtte gå i kirka her for å høre på sangen, og det var absolutt en spesiell opplevelse.

Nå er melkesjokoladen borte og vannflaska tom, så da er det vel på tide å avslutte. Ha det bra! Mer Raro-nytt kommer senere.

Da var vi over halvveis gitt.....

Denne uka har vært litt mer innholdsrik igjen. På mandag startet det med at vi fant en bitteliten kylling uten mamma. Ungene var helt forstyrret, de gikk å bar den rundt omkring her for å lete etter mora, og fant henne til slutt. Men til ungenes store fortvilelse dyttet hun den unna igjen, ville liksom ikke ha den. Og når ungene prøvde å gå unna, gikk kyllingen etter dem. Vi fant ut at vi bare måtte la den være, og se hvordan de ordnet det selv. Og heldigvis har vi noen ganger sett høna med alle fire kyllingene, og håper det går seg til. Hvis en ser på dette nøstet er det jo ikke rart at ungene ikke klarte å la den være alene.

Senere på dagen fant de en som nok hadde vært borti en bil eller noe, så den døde like etterpå. Da måtte det jo til en sermoni og litt blomster som skikk og bruk er.... Sånt oppstyr....

På mandagen lånte vi det ene strandhuset igjen. Det er litt rolige tider, så det var bare en av fire som var utleid. Vi koste oss der hele dagen. Det er veldig kjekt, da kan ungene holde på nede på stranda og i vannet hele dagen uten at vi trenger å sitte på stranda. Da kan vi sitte på verandaen og ha full oversikt. Eller ligge i hengekøya.....

Mens vi tuslet der nede hele dagen fikk vi endelig overtalt Mari til å prøve dykkemaske og snorkel. Vi har strevet litt med det, hun er en bestemt dame, så når hun har bestemt seg for at hun ikke skal, så er det ikke så lett. Vi har en korall som er ganske nære land hvor det holder til endel fisk som vi har stått å sett på ovenfra, men vi har ønsket at også Mari skulle få oppleve hvor fint det er å se på nede i vannet. Endelig fikk vi det til.... Denne første dagen måtte jeg holde i henne mens hun tittet, men utover i uka har hun blitt veldig tøff. Hun har til og med tatt i bruk svømmeføttene sine nå. Mangler litt på teknikken, men hun kommer framover som bare det. Når vi går på stranda nå er det første hun finner fram dykkemaske og snorkel. Hun som ikke har villet ta det med ned engang før. En dag det var rolig i lagunen og lavvann la vi ut på snorkletur hele familien. Da fikk vi se endel større fisk, til og med to murener så vi på Mari sin første tur ute. Det syntes hun var kjempestas.

Ellers er det mye rart og utforske når man er på stranda. Sjøstjerner er fine. Det er ganske mange store blå sjøstjerner som holder til på korallene rett ved oss. Dette er noen finurlige skapninger. De er som å ta på nokså hard gummi, og når ungene plukker dem opp blir de helt stive. Det er merkelig å tenke på at dette er et levende vesen. Vi sendte ungene på oppdrag, de skulle finne hver sin sjøstjerne, så skulle vi ta bilde av dem. Her er fangsten de kom tilbake med.....

På onsdag feiret vi bursdag for våre tre håpefulle. Bare tre dager på forskudd for Sondre, men ca. tre uker på forskudd for de andre to. De ville så gjerne feire mens de fra Tromsø var her. Sondre og Cathrine har vært endel sammen med Rikke og Sandra som er 10 og 13 år. Og dette var jo eneste muligheten for at det skulle bli litt selskap utenom oss, og Grete da selvfølgelig. De fra Tromsø reiste hjem i går. Vi mekket sammen litt taco, og vi hadde laget gelé, boller og sjokoladekake. Det ble gaver og alt som hører med på en riktig bursdag. Bakingen var største utfordringen, det er jo ikke utstyrt som hjemme det huset her, så bolleoppskriften jeg hadde fått av min mor på mail fikk jeg jo ikke brukt. Det finnes jo ikke vekt her, ikke i huset vårt og ikke hos naboen. Til slutt løste vi det ved å gå inn på nettet og finne en oppskrift uten gram, bare desiliter. Desilitermål har jeg kjøpt skjønner dere. Det ble til slutt boller, gode var de også. Kakeform til sjokoladekaka lånte vi av Grete. En liten håndmikser har vi også fått låne av henne. Sleiver som går an å røre med har mor sendt i posten fra Norge. Det er rart hvor lite som finnes å få kjøpt av sånt her. Jeg tror de kanskje lager noe selv. Til sjuende og slutt kom vi i mål, og ungene var strålende fornøyde. Det ble sene kvelden, men hva gjør vel det når en kan være utendørs og kose seg i 27 graders varme klokka ti om kvelden?

"Gartner'n" vår har vært i håndarbeidshjørnet denne uka. Sondre har fått en båt som han spikket av stammen på et palmeblad som han styrer rundt med en annen pinne. Vi har fått være med å lage "klokker" og briller av palmeblader. Cato har lært å flette pannebånd av palmeblader. Og han sydde et "hula-skjørt" til Mari. De bladene han sydde skjørt av ble igjen når han hadde tatt margen på bladet til å lage feiekost av. Mari syntes det var kjempestas å få skikkelig palmeskjørt. Det er veldig artig å få lov til å være med på å lære å bruke naturens resurser til mye morsomt. I starten når vi var her var han "gartner'n" litt sær, han hilste ikke eller noe, men etter grillfesten på stranda med familien som eier huset vårt har han tødd opp litt etter litt. Nå stopper han opp å prater med ungene og viser de masse forskjellig. Han har også lært oss at de grønne kokosnøttene som de må plukke ned fra treet brukes til drikke-nøtter, mens av de grå tørre som faller ned av seg selv brukes kokosmassen. Han delte en slik grå nøtt til oss når han drev å lagde skjørt til Mari, og hentet bananer som vi skulle spise sammen med kokosen. Det var kjempegodt, bare prøv........he-he......

Ellers denne uka har vi vært på minigolf på Coco-putt. Det er en ganske ny atraksjon her på øya. Det har ikka vært minigolf her på øya før denne åpnet i høst. De har startet med litt matservering i tilknytning til golfen, og er en koselig og fint laget plass. Det ble en koselig ettermiddag sammen med gjengen fra Tromsø. Vi var også på markedet igjen på lørdag. Nå var det dansing igjen, det har det ikke vært siden før jul nå så det var artig. Det har begynt å bli større utvalg av frukt nå. Ananas og mango blandt annet er på full fart nå. Det er deilig med ordentlig solmoden frukt, ikke bare sånne smakløse greier som en får kjøpt i butikken hjemme. Det er koselig å gå og rusle på markedet og se på alt det som tilbys både av mat og håndtverk.

I dag har vi kost oss på stranden absolutt hele dagen. Lunsjen ble også intatt der. Varme ferske maiskolber med smør, salt og pepper. Mmmmm......

Nå ser jeg at klokka bare er halv ti på morran hjemme, men her er den halv elleve på kvelden, så vi får hoppe til køys...... Dere får hadet riktig bra.

Sommer, sommer, sommer......

Dette har vært en stille og rolig uke. Cathrine og Sondre har kommet så smått igang igjen med norsk skolearbeid, men ellers har det vært nok ei avslappende uke. Det er nokså varmt både om dagene og nettene, men det er bare deilig når vi hører at der hjemme er det kulde som det ikke har vært på flere år. Det er vel sånn rundt 50-60 graders forskjell bare på her og hjemme.....

På tirsdag var vi på barbeque-aften på et sted som heter "Shipwreck hut". Vi dro sammen med familien fra Tromsø og Grete. Om det nesten ikke har regnet siden vi kom, så regnet det skikkelig den kvelden. Men vi koste oss for det. Det er en veldig koselig plass, bordet vårt stod utenfor taket, men de hadde ordnet et provisorisk tak av presenning, så vi ble nesten ikke våte. Mens vi satt og ventet på grillingen fikk vi servert noe salgs salat av røkt marlin (fisk), kokt marinert tunfisk og småbiter av noe salgs portugisisk pølse. Etterpå serverte de grillet kylling og noe strimler på spyd av okse. Tilbehør var vanlig grønn salat, potetsalat av "Arrow root", grillet tomat, gresskar, papayasalat og grillet mais. All maten smakte veldig godt. Det er moro å smake på litt ny mat. Ei som jobbet på kjøkkenet stod ved buffeten og tok på grønn salat til oss. Hun var blid som ei sol, og veldig hyggelig. Det var også underholdning av en herremann som heter Jake Numanga som sang og spilte ukulele. Han har sin daglige jobb på flyplassen, hvor han står og spiller til alle som kommer til Rarotonga med fly. Den jobben har han hatt i 26 år. Det var han jeg fortalte om i første blogg som stod oppå rullebåndet og spilte og sang. Da vi var ferdige med å spise ropte eieren av plassen fram hun som serverte oss salat og hun som jobbet i baren. Serveringsdama sang, mens bardama danset deres karakteristiske "øydans". Det var et artig innslag som livet opp stemningen selv om det regnet. Skulle gjerne gitt dere noen bilder fra denne kvelden, men som typisk er så var kameraet tomt for strøm...... Rakk bare å ta bilde av drinken min, "pina colada" i syltetøyglass. Eieren av denne plassen samler på syltetøyglass og bytter etikett, og bruker disse i baren. Morsomt....

En dag denne uka hadde vi plutselig lyst til å reise et sted for å spise lunsj. Det er det som er så deilig med å være her, for da bare skiftet vi av oss badetøy og slengte oss på bussen og reiste. Vi kjørte først til Muri og spiste, vi hadde tatt med håndklær slik at ungene kunne bade litt der mens vi tok en øl, men det blåste veldig så vi fant ut at vi drar likegodt til byen og tar ølen der, så kan ungene bade i havna. Når det blåser mye på en side av øya, er ofte den andre roligere. Sånn var det nå også. Ungene koste seg i vannet lenge, og vi koste oss i sola med en drink og en øl på Trader Jack's.

Ellers begynner vi å bli kjente på øya nå. Flere av de som kjører buss vet hvor vi skal av, så vi trenger ikke si fra lenger. Og vi har fått klippekort på bussen som "workers" nå, ikke vanlig voksentakst lenger. Det er jo bra for det er billigere, og vi bruker jo bussen endel. Noen ganger er vi helt alene på bussen, mens andre ganger som f.eks. på lørdager er det stinn brakke. De lesser inn det det er mulig å få inn i disse små bussene her.

Må også sende nok en stor takk til de som sendte oss norsk julegodteri og sjokolade. Det har virkelig smakt godt. Sitter for øvrig å smatter på deilig norsk Freia melkesjokolade mens jeg skriver blogg. Ingenting som slår den...... Mmmmmmm........

Det ble ikke så lang blogg denne gangen, men vi kommer tilbake med mer...... Det blir ikke så mye å skrive om når en bare ligger å vaker uti lagunen og slikker sol på stranda.

Godt nytt år folkens!!

Nå skal jeg fortelle dere at det har virkelig begynt å bli sommeren her. Selv nå de siste dagene som det ikke har vært veldig mye sol har temperaturen vært på 28-29 grader. De siste to nettene har ikke temperaturen vært under 25 grader. Men det er ganske rart, man sover alikevel greit. Hadde vi hatt 25 grader om natta hjemme hadde vi vel dødd...... Vi sover med bare laken som teppe, og det ligger mer siden av enn over kroppen. Dusjing føles litt bortkastet om dagen, du er aldri tørr på kroppen. Og for eksempel å lage middag koster mer svette enn en lang joggetur ville gjort hjemme. Men vi klager ikke, for all del. Vi koser oss, og tar en dukkert i lagunen om vi synes det blir for varmt. Det er fantastisk og bare kunne rusle over veien å ta et bad når en måtte ønske seg det.

Cato har i løpet av romjula klart å ta dykkersertifikatet. Det har nok vært noen spennende dager. Det blir en ekstra utfordring når alt stoff og undervisning er på engelsk. Men det har gått veldig bra. De drev undervisning og øvelse i basseng de to første dagene. De to neste dagene var de utenfor revet og og gjennomførte to dykk pr. dag. Det dypeste på rundt 17 meter. En spesiell opplevelse å svømme rundt med fisken på havets bunn. Tror nok han kommer til å benytte sjansen til en dag eller to til med dykking mens vi er her. Vi andre har vært oppe i havna og filmet litt når de har dratt ut og kommet inn. Litt morsomt og ha med seg hjem noen bilder fra første gangen han dykket.

På dagen på nyttårsaften kom det pakke fra Norge. Den har brukt sikkert fem uker på veien, så den kom litt senere enn avsenderene hadde beregnet, men du verden sånn stas når den endelig kom. Ungene var helt elleville. Det ble juleaften nummer to for oss. Så nå de første dagene av det nye året har vi koset oss med norsk lesestoff og deilig Freia melkesjokolade, Stratos og skumnisser.

På kvelden på nyttårsaften var vi så heldige å få låne det ene strandhuset av de vi leier huset av, så vi tok maten med oss over veien. Vi hadde fått kjøpt papegøyefisk av Grete, så det ble ingen kalkun i år. Vi grillet og spiste alene i fred og ro. Papegøyefisken smakte som før helt supert. Mari vil ikke ha, men de andre to spiser alldeles over evne. Utenfor hadde vi verdens nydeligste utsikt. Det var en helt fantastisk solnedgang denne kvelden.

Familien fra Tromsø som er her, og Grete dro ut på restaurant og spiste, men kom til oss etterpå. Det var veldig koselig. Vi pratet og koste oss, mens ungene raste rundt på stranda i bare badetøy. I stedet for fyrverkeri som ikke finnes her, hadde vi kjøpt endel sånne lysstaver hver oss. Ungene gikk rundt som noen vandrende juletrær, med sånne lys rundt både halsen og armene. Det var ikke vanskelig å se hvor de var selv om det var mørkt ute. Vi stappet i oss litt av det norske godteriet, og så hadde vi laget sukkerglassserte epler som ungene nesten gnagde av seg tenna på.

Når klokka nærmet seg tolv ruslet vi alle sammen, store som små, ut i vannet og badet oss inn i det nye året. Dette ble en spesiell nyttårsaften som vi sent kommer til å glemme. Men det rare var at dere der hjemme hadde jo allerede kommet elleve timer inn i det nye året når vi feiret at det startet....... Det var godt å finne senga når kvelden var over. Mari sov ikke et sekund fra hun sto opp kvart på åtte på morran, til hun la seg halv to på natta. Ganske godt gjort. Litt sukker og litt bading gjorde nok susen.

På kvelden så vi et "tog" med biler som spilte musikk og kjørte rundt øya for å ønske godt nytt år. Noen biler var pyntet med julelys i alle farger og juleglitter. Noen spilte musikk med stereoanlegg, mens noen satt på lasteplanet og spilte øyas karakteristiske trommemusikk. 1. nyttårsdag gjentok dette seg flere ganger fra midt på dagen til utpå kvelden. Artig å få med seg slike ting som er spesielt for øya her.

1. nyttårsdag var vi litt slappe hele gjengen. Vi bare ruslet oss en tur bortover innerveien. Vi kalte den en oppdagelsestur hvor vi filmet og tok bilder av forskjellig frukt og grønnsaker. Det er utrolig hvor mye de dyrker til eget bruk her, men det er også mye jord som står ubrukt. Det finnes jo ikke eksport fra øya, så det de avler fram må de bruke opp selv. Vi så på den lille turen vår bananer, mango, lime, appelsiner, ananas, paprika, tomater, pasjonsfrukt, noe salgs poteter som heter taro, salat, løk, mais, papaya, bønner, nonifrukt, brødfrukt og selvfølgelig kokosnøtter. Som dere skjønner er det bare å spise på. Vi har kjøpt litt ananas på markedet nå, og den smaker helt nydelig. Veldig søt og god i forhold til den vi får kjøpt hjemme.

Vi takker for kommentarer på bloggen. Det er koselig at dere følger med oss. Alltid hyggelig med noen ord hjemmefra. Vi er stadig inne på bloggen for å sjekke om det er noen som har tatt seg tid til å skrive noen ord til oss. Fortsett med det....... Hadet riktig bra!!!