.....tilbake til hverdagen....!!!

Ja, så var det hele over....... Landet på norsk jord tirsdag kveld (13.). Vi kom oss hjem i grevens tid, før askeskyen la seg over Norge og Europa. Når en først hadde startet på hjemturen, var det like greit å komme helt hjem.


Turen fra Hong Kong gikk like smertefritt som resten av turen vår. Ungene klaget ikke selv om vi hadde først 13 timer i fly, så to og en halv time venting i London, og så drøye to timer til i fly. De sov litt, så film og spilte litt. Og så var det jo matservering tre ganger på turen mellom Hong Kong og London, så tiden gikk ganske fort.


Når vi ankom Gardermoen måtte vi gå av flyet ute, brrrrr..... Det var en uvant luft, og så kaldt a gitt. Cato hadde lagt bort jakka i innsjekket bagasje, men måtte dra den fram igjen ganske fort. Når vi hadde fått bagasjen vår, og ruslet ut i ankomsthallen ble vi møtt av en hel gjeng med familie og venner som ønsket oss velkommen hjem med plakat og norske flagg. Det var skikkelig koselig, det falt et par tårer igjen da. Og mor hadde med nystekt vaffel med brunost.....nam......, det smakte godt.
De første dagene hjemme var vi nesten ikke ute, bare fyrte i ovnen. Broren til Cato, Are og kjæresten har jo bodd i huset vårt, så vi måtte begynne med å flytte på plass igjen endel saker som vi hadde ryddet bort. Deretter var det all bagasjen vi hadde med oss som måtte sorteres og ryddes inn på forskjellige plasser. Utrolig hvor mye rart vi hadde med oss. Det var ikke bare klær liksom. Men nå er jobben gjort, og vi har funnet oss godt til rette hjemme igjen. Her var jo alt som før, så det gikk greit å "lande" etter så lang tid borte.


De to store har kost seg med mye besøk den første uken, og er nå igang igjen på skolen. Mange som var glade for at de var tilbake. På fredag var Mari og jeg på besøk i barnehagen, da var hun litt sjenert med det samme, men det gikk fort over. Så på mandags morgen var det ikke noe problem å levere henne der. Og så var det onkel Are som hadde tidligvakt da, flaks...... Det ble myk start på henne, siden det har vært planleggingsdag i barnehagen i går og i dag. I går brukte hun dagen sammen med farmor, og i dag er hun hjemme, jeg har jo fridag på onsdag. På mandag var alle sammen i sving igjen, først skole, barnehage og jobb, så fotballtrening for både Cathrine, Sondre og Cato. Cathrine har treningskamp i dag, og skal på Gjelleråsencup til helga. Som dere skjønner er det back to basic her. Det er ikke mulig å holde igjen nå, når vi har vært i ro så lenge. Vi får bare henge med, og tenke tilbake på alle de deilige, avslappende stundene vi hadde på turen. Håper vi kan dra med oss litt av livsfilosofien der nede på fridager og helger. Det hadde vært et pluss. Vi får ta fram bilder og film, og mimre litt når vi synes at det blir litt hektisk.


Håper det blir sommer snart. Det er veldig uvant med så kaldt vær. Vi er jo ikke vant med å ha på så mye klær, det strammer og klemmer overalt. Vi har jo sett snø i lufta flere ganger siden vi kom hjem, og dag når vi stod opp var bakken hvit. På morran de siste dagene har det vært 6-7 minusgrader, så ungene og Cato har tatt fram stillongsen. Hadde ikke bestilt dette, men det er vanskelig å styre. Vintersnøen var i allefall borte når vi kom. Mari syntes det var topp med hvit bakke i dag, så hun smatt ut rett etter frokost for å lage snøball.


Like etter jeg tok dette bildet av Mari kom det skikkelig snøvær igjen, men det er heldigvis borte fra bakken nå.









Kort oppsummert, vi har hatt en uforglemmelig tur. Det er fortsatt mye som skal fordøyes og bearbeides. Og ikke minst fortelles og vises til alle kjente og kjære som er interessert. Vi kommer nok til å "jobbe" med denne opplevelsen lang tid framover, og vil vel aldri kunne glemme hvor fint vi hadde det.


Dette blir nok siste bloggen fra oss. Nå er vi tilbake til hverdagen hvor dere også er, så det blir nok ikke så spennende å blogge om livet på Hadeland. Håper dere har hatt noen fine stunder når dere har lest bloggen.


TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR SLÅTT FØLGE MED OSS PÅ TUREN!!

HONG KONG

Tjohoi, her er det livat gitt. Dette er den rake motsetningen til Rarotonga. Trodde nesten ikke det var mulig.....

Siste dagen på New Zealand brukte vi på et sted som heter "Butterfly creek". Der hadde de krokodiller, aligatorer, fisk, øgle, skilpadder, masse sommerfugler, edderkopper og bondegård. Det var veldig fint å bruke litt av dagen der siden vi måtte sjekke ut av hotellet klokka ti, og flyet ikke gikk før kvart over elleve på kvelden. Vi fikk lov å klappe/kjenne på en liten aligator og en øgle. Til og med jeg turte ta på dem.... De kjentes nesten ut som gummi. Vi likte også godt sommerfuglhuset. Det vrimlet av sommerfugler i alle mulige farger, og de var "tamme", så de satte seg på oss hele tiden. Særlig de som hadde klær med skarpe farger fikk hyppige besøk.

Senere på dagen kjørte vi til et sted som heter "One tree hill". Det ene treet var borte, men vi gikk en tur opp på toppen. Der var det skikkelig fin utsikt utover hele Auckland. Så var det tid for å levere bilen og komme seg på flyplassen. Vi var riktignok tidlig på flyplassen, men vi tittet litt i noen butikker og slappet av litt.

Flyturen over til Hong Kong gikk raskere enn planen, så vi landet allerede klokka seks om morran. Tre kvarter før tida. Når vi skulle hente baggasjen måtte vi kjøre tog, her er det store forhold. Med en gang vi kom ut i ankomsthallen stod det en fyr og ventet på oss. Vi hadde opprinnelig bestilt shuttlebuss fra flyplassen, men de på hotellet sendte en bil istedet for det ble billigere. Service.... Vi kjørte en liten halvtime inn i byen til hotellet vi skulle bo på. Her ramlet det ut flere karer som tok hånd om all baggasjen vår, og vi måtte kjøre heisen helt opp til 39. etasje for å sjekke inn. (Det høyeste huset er hotellet).Vi hadde bestemt oss for lenge siden at vi skulle kose oss litt ekstra her før vi dro hjem, så vi hadde bestilt to små suiter. Det fantes ikke familierom siden det egentlig er et businesshotell. Siden vi hadde suiter hadde vi privat inn- og utsjekking i toppen, ikke nede i hovedresepsjonen. Det var heller ingen fast tid på innsjekkingen, så vi fikk rommene med en gang vi kom litt over sju om morran. Siden har vi levd som grever her. Spist frokost oppe i restauranten, og ikke nede. Fått avis på døra hver dag. Hatt fri tilgang på drikke, frukt og lett mat i loungen. Og alt mulig av stæsj på rommet. Nesten for mye av det gode. Jeg skulle til å slå i te fra kanna når vi spiste frokost i dag, men da kom det en fyr og tok kanna ut av handa på meg. Og de sier konsekvent "sir" og "madame".

Vi har ikke brukt rommene til mer enn å sove nesten da, for vi har vært på farten hele tida. Vi sov tre timer på formiddagen etter en dårlig natts søvn på flyet, så var det ut og gjøre Hong Kong utrygg. Vi ruslet rundt omkring fasinerte av livet i byen. Vi gikk ned mot fergekaia for å se på de store bygningene på "Hong Kong Island" som ligger rett over vannet. Det går en "promenade" langs med brygga som de kaller "Avenue of stars". Her er det stjerner på bakken med navn og håndavtrykk på kjente kinesiske skuespillere. Nesten som i Hollywood. Vi gikk også innom et lite romfartsmuseum. Sondre liker litt romfart og slike ting, så han syntes det var helt supert. Det ble tidlig kvelden denne dagen, selv om vi sov en stubb på formiddagen.

Været de to første dagene var litt grått og småkjølig, så på lørdag tok vi shopping. Vi ruslet rundt omkring, tittet mye og handlet litt. Vi endte til slutt opp på nattmarkedet midt oppe i "Mong Kok". Dette er det området i verden som har tettest befolkning. 130000 mennesker pr. km2. Her var det kaos. Så mye mennesker og lyder at vi ble helt øre i hodet. På markedet var det mye rask til en billig penge. Vi handlet ikke mye her heller. En kunne nesten ikke stoppe å se på noen ting før de hang på deg og nesten puttet tingene i pose før du hadde fått sukk for deg. Pruting var en nødvendighet her. De er veldig pågående når du går ellers på gata her også. Spesielt de som skal selge skreddersydde klær, klokker, vesker og massasje. Du kan risikere å måtte si nei takk til ti stykker på 20 meter. Dette er slitsomt, de tar ikke et nei for et nei. De går etter deg og kjattrer. Når det begynner å bli mørkt ute er det sinnsykt mye lys som blinker og lyser utover i gatene. Ingen sparing på strømmen her.

I går tok vi en sightseeingbuss rundt i byen. Vi startet på fergekaia, og man kunne gå av og på så mange ganger en ville. Det var veldig fint, for da kunne vi stoppe å se noen steder som var for langt å gå til ellers. Vi kjørte først en runde her i Hong Kong. Stoppet bare på et sted her siden vi hadde gått så langt i går. Der vi stoppet var det et marked, "Jade market". Vi trodde det var som nattmarkedet, med alt mulig rart, men det var det ikke. Her var det dusinvis av folk som solgte smykker og annet smånips. Nesten alle hadde det samme, så de hang på deg ettersom du beveget deg bortover. Vi var ikke her så lenge før vi hoppet på bussen igjen. Bussen gikk fra gitte holdeplasser med en halvtimes mellomrom hele dagen. Når den runden var gjort tok vi ferge over til Hong Kong Island på andre sida. Denne fergeturen tok bare noen små minutter. Det går flere båter frem og tilbake hele tiden, de frakter opp til 70 000 mennesker på en dag. På den andre siden var det opp i bussen igjen. Nå satt vi på helt opp til et sted hvor det går en bane opp på "Victoria peak". Et ganske høyt fjell. Denne banen er nesten som Fløibanen i Bergen. Vi var litt uheldige med utsikten der oppe, det var en del tåke, men vi har da vært der. Det var et slags tårn oppe der, med kjøpesenter i flere etasjer. Vi betalte ikke for å komme opp på øverste terassen der, for tåka lå oppå, så en kunne ikke se noe derfra. Når vi hadde kommet ned med banen, tatt bussen ned til kaia og ferget over igjen, kom vi akkurat tidsnok til "Symphoni of lights". Dette er et lysshow med musikk. Det er masse forskjellig lys på bygningene som "danser" til musikken. Kjempeartig. Imponerende at de får det til å stemme på begge sider av vannet, og at det stemmer med musikken.

I dag har vi prøvd "Metro'n". Etter å ha fått ordnet billetter og kommet oss på riktig sted klare for påstigning, klappet dørene igjen, og jeg stod igjen utenfor. De andre dro.... Heldigvis går "togene" med bare noen få minutters mellomrom, så jeg hoppet på neste, og møtte de andre på neste stasjon. Nå var jeg skikkelig glad for at jeg alltid skysser unga foran meg så jeg ser at alle er med. Det hadde ikke vært like greit om det var en av dem som stod igjen utenfor. Turen i dag var en overraskelse. Helt fra vi dro hjemmefra i oktober har ungene visst at de skulle få en overraskelse når vi kom hit. Vi klarte å holde det hemmelig helt til vi skulle på bussen dit vi skulle, for da stod det hvor bussen gikk, og de skjønte hvor det bar. Vi har vært hele dagen i en park som heter "Ocean Park". De var kjempefornøyde med overraskelsen.

En del av parken lå på andre sida av "fjellet", så vi måtte kjøre en gondolbane for å komme over til den delen. Sondre med sin høydeskrekk syntes ikke det var særlig kult, men det gikk bra begge veier.

Vi var på show med delfiner. Det var helt fantastisk å se hva de kan få disse "fiskene" til å gjøre. Cathrine og Cato kjørte noen karuseller og berg- og dalbaner, og Mari noen småkaruseller. Sondre kjørte en båt som gynget høyt til begge sider, men ellers er han lik mamsen, liker best å se på denslags. Vi var også i et av Asias største akvarier. Her var det flere etasjer du kunne gå i og se på fisk. Store Rokker, hai og litt av hvert. Der var det også en dykker som var nede hos fisken og matet dem fra hånda. Det var moro å se på. Mari var helt fasinert av fiskene, og var nesten ikke å få med ut igjen. Et annet sted i parken var det også maneter av mange forskjellige slag. Et av høydepunktene sammen med delfinene, var pandaene. De var veldig artige å se i virkeligheten. Bedagelige dyr som tok livet med ro.

Nå har vi pakket sammen alle sakene igjen, klare for siste etappe på den lange reisen. Vi ser fram i mot å komme hjem nå. Her er det så hektisk og mye støy, at det blir slitsomt for en hadelending. Men det er kjempemorsomt å ha vært her og opplevd travle Hong Kong på nært hold. Nå skal vi bare sove noen små timer før vi drar til flyplassen kvart på seks i morgen tidlig, klare for først tretten timer, så litt venting, og så drøye to timer flytid til før vi er helt framme........ Norway here we comes..............

New Zealand

Da var vi et lite stykke på veien. Siste kvelden på New Zealand nå, i morgen kveld flakser vi videre til Hong Kong. Det var skikkelig trist å reise fra Rarotonga. Vi koste oss på minigolfen sammen med Grete, og spiste en deilig lunsj der sammen. Når vi kom tilbake derfra var det bare en liten sjekk i huset, vi hadde pakket og gjort alt klart før vi dro på golf. Vi var innom naboene våre, Tau og Matina for å si hadet, og det var ikke fritt for annet enn at det dukket opp et par tårer i øyekroken vår da. De sto der også helt blanke i øynene, og Tau sa: "Det blir en trist dag i morgen, når dere er borte fra huset". Noen små tårer kom også når Helen som eier huset kom med farvelkjeder av små skjell til oss alle sammen, og for ikke å snakke om når vi sa hadet til Grete. Det var skikkelig trist når vi kjørte ut på veien fra huset "vårt". Siste kjøreturen på øya for denne gangen. Vi har bestemt oss nå, dit skal vi tilbake en dag.......

Vi hadde ikke i utgangspunktet så lang ventetid på flyplassen, det er jo bare et fly som går i slengen der, så en trenger ikke møte så lang tid i forveien. Men så var flyet fra New Zealand forsinket, og det gikk en time over tiden før vi kom oss i luften. På turen hoppet vi over et døgn, og når vi fikk korrigert klokka til New Zealand-time er vi ti timer foran dere. Vi landet i Auckland klokka åtte på kvelden. Så måtte vi få bagasjen vår. Her er de skikkelig strenge..... De gikk rundt mellom alle reisende med hund som snuste på all bagasjen, til og med håndbagasjen. Så var det gjennom en kontroll av passene våre og noen skjemaer vi hadde fylt ut på flyet. Vi hadde krysset av for at vi hadde med oss skjell, og da måtte vi gå gjennom enda en kontroll. Der måtte vi ta opp alle boksene våre med skjell så de fikk se alt vi hadde, selv om vi hadde papirer med oss fra Rarotonga hvor de hadde skrevet hva vi hadde. Da trodde vi at vi var klare, men neida, all bagasjen måtte jammen gjennom enda en kontroll, før vi kunne komme oss ut. For et styr..... Endelig kunne vi ringe etter bilutleiemannen. Innen han kom og vi hadde fått kommet oss dit bilen vår stod, og fylt ut alle papirer der så vi var klare til å sette nesa mot hotellet i Rotorua var klokka blitt litt over ti. Etter en liten mat stopp og to og en halv times kjøring var vi endelig framme ved hotellet. Der var jaggu resepsjonen stengt gitt. På internett stod det at det var døgnåpen resepsjon, men det var bare tull. Vi begynte å forberede oss på en kald natt i bilen, men heldigvis fant vi en telefon på veggen utenfor hvor vi fikk tak i en mann som kom og åpnet til oss. Vi holdt på å fryse i hjel også. Det hadde ikke regnet på fire måneder her, men det gjorde det selvfølgelig når vi kom, og det var bare 10-12 grader. Det var godt vi slapp å sove i bilen.

Vi var veldig spente på hvordan det så ut rundt hotellet. Vi kunne se litt på natta når vi kom, det røyk opp av bakken, og vi hørte det boblet. På morran var det rett bort i vinduet for å se. Vi hadde utsikt rett bort på den største geisiren, og ned i det største gjørmebassenget. Spennende......... Etter frokost bar det bort til "Te Puia". Senteret hvor vi kunne komme innenfor og se på alt fra nært hold. Vi ble med på en guidet runde først, og så gikk vi til det som lå litt lenger unna etterpå på egenhånd. Det var veldig spesielt å gå der. Rundt omkring oss på alle kanter dampet det opp fra bakken, og det var mange hull med både vann og gjørme som boblet og kokte. Den største geisiren sprutet opp til 20-30 meter på det høyeste, og vann- og gjørmebassengene holdt 90 til 100 grader. Stiene vi gikk på og steinene i nærheten av disse bassengene var gode og varme. Det regnet det meste av tiden vi gikk der, men vi gikk en lang runde likevel. Alle syntes det var spennende og rart. Sondre var særlig interessert, men Mari ble litt lei på slutten. Vi ble kalde også etterhvert. Vi er jo ikke vant med 17 grader og regn. Vi måtte ha på jakke til og med. For noen ekle greier........

Etter å ha vært nede i gata og fått oss litt mat, koste vi oss på hotellet. Ungene badet i badekaret for de var så kalde. Vi skrudde på radiatorovnen på full guffe. Jammen lenge siden jeg har vært så kald på beina. Stod og varmet oss inntil ovnen.

I dag droppet vi frokosten på hotellet for det var dårlige greier. Vi kjørte et stykke på veien oppover mot Auckland igjen, og stoppet på en café langs veien og spiste omelett og egg og bacon. Det var saker. I dag har været vært bra, men ikke veldig varmt. Etter vi kom fram til hotellet midt inne i Auckland by, syntes ungene det var deilig med en halv time med tv på senga. De er helt underernært på tv. Har ikke sett tv på et halvt år stakkar......

Senere i ettermiddag har vi vært oppe i et kjempehøyt tårn som ligger et steinkast unna hotellet. Det heter "Sky Tower" og det høyeste stedet vi stod å så utover byen var 220 meter over bakken. Det sies at en kan se 80 kilometer utover fra tårnet. Tårnet er den høyeste menneskelagde bygningen på den sørlige halvkule. Det var artig å se hele byen her fra lufta. På det første stedet vi stoppet, 186 meter over bakken, var det glass noen steder i golvet. Der var det skikkelig ekkelt å gå utpå. Vemmelig følelse å stå der. Det føltes som om du stod i lufta og så rett ned på bakken.

Når vi kom ut fra tårnet stod det en "sykkeltaxi" på siden der. Vi gikk over til fyren for å spørre om han visste om et sted hvor de hadde pizza, for vi hadde fått så lyst på det. Han hadde et godt tips, men det var så langt dit at vi måtte sitte på med han sa han. Vi tenkte skitt la gå, vi betalte for tre og hoppet på. Egentlig er det sete for to, men vi tok Cathrine mellom oss, og de to minste på fanget, så bar det avgårde. Vi skrattet og lo, ungene syntes det var skikkelig artig. "Er dere klare for å sette på turboen?", sa han, og satte utfor en bakke. Cato og jeg så på hverandre og lurte på hva vi hadde funnet på nå, men det gikk så fint, og vi fikk oss en god latter. Pizzaen var veldig god og vi fikk en liten rusletur i byen tilbake til hotellet.

I morgen har vi tenkt oss til et sted hvor de har krokodiller og masse forskjellige krypdyr. Det blir spennende. Sondre ble helt gira når vi spurte om de hadde lyst til å se på det. Han synes det er spennende med alt som kryper og kravler.

Så er det tid for å sette seg på flyet videre på den lange reisen hjemover. Nå skal vi fly elleve og en halv time, men det er på natta, så det går nok aldeles utmerket denne gangen også. Prøver å få til noen ord når vi er i Hong Kong. Hadet bra så lenge.......

....nesten klare for hjemturen.....

Ja, nå er det ikke lenge før vi vender nesa hjemover igjen. Det er rart å tenke på at vi skal forlate denne deilige plassen her. Det blir uvant å kle på seg lange klær igjen, og ikke være ute hele dagen. Vi kommer til å savne plassen, menneskene og varmegradene her, men det blir nok godt å komme hjem til vante omgivelser igjen. Ikke minst til skikkelig brød, og litt mer variasjon i pålegget. Begynner å bli litt mett av toast (det er så og si ikke mulig å finne brød her som du må skjære opp selv), syltetøy med 60% sukker og "stutt" hvitost.

Dagene har gått veldig fort denne uka etter at vi kom tilbake fra Aitutaki. Vi har hatt litt regn de siste dagene, så finpussen på brunfargen er blitt så som så, men vi får være fornøyd slik det er. Vi er nå så godt som ferdigpakket, bare litt småtteri som står igjen. Noen ting må jo brukes i morgen også. Jammen ble det ikke litt trangt i koffertene våre gitt. Spøker for shoppingen i Hong Kong, men det finnes vel kofferter å få kjøpt der vel....?

Vi har vært på squash igjen to dager denne uken også. Jeg holder fortsatt følge med de lange armene og beina til Cato, nesten..... På torsdag vant han tre av fire sett, men bare med noen små poeng. Ungene var med til byen på torsdag, de har hatt litt påskeferie de også. Vi har ikke jobbet med skolearbeid denne uka siden det er siste uka vi er her, og så har de jo påskeferie fra skolen de hjemme også. Mari henger med på alt de store gjør, lurer på hvordan det blir å komme i barnehagen igjen. Hun har jo blitt helt "stuegris" mens vi har vært her. Hun og Cato er nok også de som er minst klare for reise herfra. Hun har jo ikke knyttet seg til venner hjemme sånn som de store, og hun stortrives på stranda og i vannet, så hun er ikke helt sikker på om hun vil hjem.

Tidlig i uka var Cato inne på kontoret for å avklare noe strøm- og internett-betaling, og transport til flyplassen i morgen. Da ble vi invitert på grillig på det ene strandhuset på fredag. Til de som vi har leid huset av. Vi gledet oss til dette, og det gjorde vi med rette. Men det ble ikke grilling..... Når naboen vår Tau hadde fått vite at vi var invitert på "avskjedsfest", ville han at vi skulle få skikkelig "Cook Islands-mat". Han hadde noe gris i fryseren som han ville spandere bort...... Huseierne stilte opp med kylling, og så hadde de noe slags fisk. Dette ville han tilberede i en "jordovn". Han hadde en sementring bak i hagen hvor de pleide å lage istand "UMU", som de kaller det når de lager mat i sånn ovn. Tidlig på formiddagen var han ute for å tenne opp i ovnen. De la oppi masse ved og kokosnøttskall som de fyrte opp i, og så la de fullt av steiner oppå. Etterhvert som veden brant sank steinene lenger og lenger ned. Når veden var borte var steinene rødglødende, og det var klart for å legge maten oppi. Dette hadde de gjort klart mens det brant i ovnen. Det laget "pakker" av folie hvor de la inni kuttede blader av taroplantene (noe slags poteter), løk og kokoskrem (som de hadde laget av kokos som først var revet og deretter presset gjennom et klede). De snittet fisken og la løk og salt i snittene. De marinerte svinekjøttet. og de pakket inn kyllingen sammen med litt løk og soyasaus. Alt dette sammen med brødfrukt og noen rare slags poteter (som jeg ikke husker hva heter) ble lagt ned i de varme steinene i ovnen. Så dekket de godt til over med blader fra bananpalmen og noen tykke tepper. Slik stod det og stekte seg i to-tre timer. Så var det klart for mat.... Vi fikk smake kjøtt rett fra ovnen, det var helt nydelig. De tok opp all maten og bærte det med seg over til strandhuset. Her hadde Annabelle og hennes familie ordnet i stand salater, frukt og annet godt tilbehør. Og selvfølgelig hadde Tau fikset kokosnøttdrinker til alle mann. Maten var helt supergod, og med mange hyggelige mennesker som hadde jobbet hele dagen og ordnet alt dette for oss, ble det en kjempetrivelig kveld. Ungene koste seg på stranda sammen med noen av deres barn. Mari ble helt fortapt i sønnen til Annabelle. De har møttes mange ganger på stranda, men har liksom ikke kommet så nære som nå. Typisk det når vi skal hjem..... Sondre sparket fotball i sanda, og spilte Ludo med en gutt som heter Daniel. De har lekt endel tidligere også når de har vært i strandhusene. Alt i alt ble det nok en uforglemmelig kveld, som vi må prøve å få plass til inne på harddisken. Heldigvis har vi tatt både bilder og film som kan hjelpe oss med dette. Og så kan vi få vist litt av det til dere også.

I dag har vi vært på markedet for siste gang (på denne turen). Koste oss med is og smoothie som vanlig. Og tittet litt på dansingen. Det blir lenge til vi ser det igjen nå. Vi ruslet bortover i byen en tur også. Måtte liksom gå over alt nå, siden vi reiser i morgen.

Fra byen tok vi bussen bort til Grete. Vi var nemlig invitert på risengrynsgrøt....... Mari har lenge ønsket seg grøt til middag, men grøtris finnes jo ikke her. Hun fikk nevnt dette for Grete en dag hun var her, og da hadde jammen Grete grøtris. Geisha fra Norge (takk til Robert og May-Evy fra Tromsø som hadde satt igjen den hos Grete). Det ble et høydepunkt for Mari. Hun spiste fortere enn hun har gjort på måneder. Og det var godt for oss andre også med litt forandring.

Etter vi hadde vært hos Grete tok vi bussen et hakk videre til Muri. Vi var en liten tur på "Sails restaurant". Det ligger helt nede på stranda, så ungene badet litt, mens vi tok litt godt drikke. De koste seg med litt brus etterpå. Så busset vi "hjem".

Nå var det tid for solnedgang, og den så ut til å bli ganske fin, så vi ruslet ned på stranda en tur. Det ble noen fine bilder igjen. Har sikkert et par hundre bilder av solnedganger nå, men det får ikke hjelpe. Og så var det jo påskeaften i dag, og ungene er vant med at da skal det være jakt etter sjokoladeegg fra påskeharen. Så ble det i år også, bare i litt andre omgivelser. I år hadde han gjemt eggene i sanda, småpalmene og hengekøya på stranda.

Vi får pakke sammen det lille som er igjen her, så er det klart til i morgen. Flyet går ikke før på ettermiddagen, vi blir hentet her klokken to, så vi har tenkt å ta en tur på minigolfen Coco-putt sammen med Grete på formiddagen. Greit å finne på noe så tiden går. Alt her er jo pakket ned, så det er ikke mye å finne på. Da spiser vi litt lunsj der også med det samme, så trenger vi ikke tenke på mer mat heller før vi drar.

Dere får sette på litt ekstra varme de nærmeste dagene, så snøen blir borte og vi ikke fryser i hjel når vi kommer. Blogger litt etterhvert på turen hjem...... Snakkes snart......