Sol og regn og latter......

Det er utrolig så fort dagene går..... Denne uka har det kommet en del regnskurer, men det er mest fint vær. Det meste regnet har kommet om natta, og da plager det ikke oss. Det er godt for jorda her at det har kommet litt nedbør, for det har vært forferdelig tørt her en stund. Men vi lar oss ikke stoppe av litt regn. En dag dro vi til byen, egentlig for å handle litt middagsmat, men vi tok med badetøy til ungene og ruslet bort til Trader Jack's en tur igjen. Det var skikkelig fint vær, og varmt som bare det. Ungene badet i havna, mens vi koste oss med noe avkjølende. Etterpå spiste vi pizza der før vi gikk for å handle. Da vi kom hjem etter en handletur som hadde tatt litt lenger tid enn vi egentlig hadde tenkt, ruslet vi på stranda så vi store også skulle få tatt en dukkert. Da satte regnet inn...... men vi var jo allerede våte så vi bare fortsatte å bade. Det er jo ikke akkurat kaldt selv om det regner.

Ungene har helt siden vi kom fulgt med en kylling som har gått sammen med mora si. Den var nokså liten når vi kom, og nå er den snart blitt en liten høne, men går fortsatt sammen med mora. Ungene har gitt den det klingende navnet "Chicken nuggets". Det hender stadig at ungene er ute med noen brødskalker og diverse til hønene, og spesielt denne kyllingen og mora har skjønt det. Så fort vi er ute så kommer de. Sondre har også lært kyllingen et triks. Han legger brødbiter på tærne sine, og så plukker "nuggets" det opp. Dette har jo resultert i at hvis vi ikke er oppmerksomme når vi sitter ute, så kommer hun og hakker oss i tærne.

Vi har fått skikkelig smaken på kokos, så nå samler Sondre de grå nøttene som ramler ned rundt huset vårt. Han har også tatt jobben med å "skrelle" disse så vi kan spise det som er inni. Det mangler litt på teknikken til de innfødte, men han får da av skallet på et vis. Og det er godt med en tår kokosmelk når jobben er gjort.

Denne uka har det vært noen kjempefine solnedganger. Vi rusler noen ganger ned på stranda for å se når sola tar siste biten ned i havet. Det er nydelig å se på. Et par ganger denne uka har vi gått ned, en dag med en stor skål med kokos som vi koste oss med mens sola dalte ned.

På fredag tok vi sjansen på å la ungene være alene noen timer på kvelden. Vi gikk ut på veien for å ta bussen, da stoppet det ei hyggelig dame og lurte på hvor vi skulle for hun skulle mot byen. Vi hoppet inn og hun slapp oss av ved "Shipwreck hut". Der hvor vi var på bbq-aften når det regnet. Vi satt der helt nede på stranda i en nydelig solnedgang denne gangen, og koste oss med hver vår drink. Deilig med et bittelite pusterom. Etter en stund der ruslet vi bort på veien, riktignok litt for tidlig til bussen, men Cato fikset haik med noen damer. De tok oss videre til "Tumunu". En annen uteplass. Her var vi en stund og tittet på livet og pratet med noen folk fra fjern og nær, før vi atter gikk ut på veien. Denne gangen for å ta bussen, men da kom det et par som også hadde vært på "Tumunu" og lurte på om vi skulle inn til byen. Vi slengte oss inn og skravlet litt med de på turen. Fra byen tok vi bussen hjem. Det ble ikke mye utgifter på skyss denne kvelden. Vi var borte fire timer og ungene hadde sett på film og kost seg med brus og godteri, så det hadde gått helt fint. Mari hadde de lagt og alt var i orden.

På lørdag dro Sondre og morsan på markedet alene. Det var veldig varmt, men vi koste oss med fruktsmoothie og fin underholdning. Imens vi var borte skulle Cato og jentene gå til "Fruits of Rarotonga". Der spiste de is og leide film til far. Han ser alltid på film på søndager mens mor skriver blogg. De hadde også tatt med seg snorkleutstyr, så de hadde tittet på endel fisk. På turen bortover hadde de sett noen av de innfødte som drev å fisket med garn. De stod på land og bare kastet garnet over fiskestimene de så, dro det opp og da var garnet blitt en slags pose eller snurpenot. Det var bare noe småfisk de tok opp. Kanskje skulle de ha det til agn eller noe. Men de spiste av lasset. En liten gutt, mindre enn Mari, spiste fisken slik den var. Faren nappet bare av hodet og innvollene, så holdt han den i sjerten og spiste den rå. Snakk om sushi.....

Høydepunktet denne uka må være at Mari har nesten lært seg helt å svømme. Uten armringer. Hun tar mange tak før hun må sette ned beina. På de to ukene som har gått siden vi fikk henne til å prøve dykkemaska har det virkelig skjedd ting. Hun har blitt en skikkelig tøffing i vannet. Hun har på dykkemaska og leker sammen med Cathrine og Sondre. Har funnet ut at det ikke er farlig med vann i øra, og funnet ut hvordan hun skal trekke pusten før hun dukker under. Nå ruller hun kråke under vann, svømmer under vann og står helt opp på nakken til Cato og hopper uti. Hun dukker hele hodet under uten dykkemaske, uten å holde for nesa. Og kan ligge å flyte på ryggen uten armringer.

På denne øya er det mye som er litt gammeldags i forhold til hjemme. Skjønt det er små forhold her..... Når det er tid for strømavlesing kommer det en kar på scooter og leser av på måleren ute på veggen, for så å skrive ut regninga for måneden der og da. Er vi ikke på plass henger han den på tørkesnora bak i hagen. Så bærer det avgårde til neste hus.

Noe annet som vi ganske fort fant ut er at om det er noe i butikken du kunne tenke deg av mat må du kjøpe det tvert. Neste gang du kommer i butikken er det kanskje tomt, og da er det uvisst når det kommer inn igjen. Hvis det i det hele tatt kommer. Vi kjøpte en pakke solbærte med en gang vi kom, når den var tom,var butikken også tom. Siden har vi ikke funnet solbærte på øya. Det bugner av varer i butikken når båten har kommet, mens det er nokså slunkent når det nærmer seg neste forsyning. Det hender ofte det er forskjellig fabrikat på ting. Den pastasausen du har kjøpt noen ganger er plutselig borte, og så er det et annet merke som har fått plass i den hylla. Det er litt sånn med andre ting her også, ikke bare mat. Ser du noe du har lyst på må du ikke vente til neste gang du er i byen, da er det kanskje for sent.

I dag har vi vært i kirken. Ja dere leste riktig..... Det var en fin opplevelse. Det fantes ikke orgel i kirka, sangen var akompagnert av et musikkannlegg. De spilte musikk på anlegget mens folk kom inn. Senere sang menigheten, og de sang virkelig av full hals. Det var flerstemt sang. Alle visste hvem som skulle synge hvilke stemmer, så det er nok folk som går fast i kirken her. De hadde med seg egne bibler som de dro opp av veska. Når det var tid for dagens tekst fra bibelen leste presten litt, og menigheten litt. I dag var det også et sportsteam som var i kirken, de skulle ut på reise til Danmark, og skulle derfor bli bedt for før de dro. Vi hadde hørt at vi måtte gå i kirka her for å høre på sangen, og det var absolutt en spesiell opplevelse.

Nå er melkesjokoladen borte og vannflaska tom, så da er det vel på tide å avslutte. Ha det bra! Mer Raro-nytt kommer senere.