søndag 22. november 2009

Der var enda en uke gått, og vi har opplevd enda mer fint. Høydepunktet denne uka var nok turen på onsdag. Vi gikk fottur tvers over øya. Vi kjørte bussen til byen og startet på den sida. Det skulle visst være det lureste i følge den boka vi har. Når vi kom et stykke på veien så skjønte vi og at det måtte være det beste. Det ble en kjempefin tur selv om vi var svette og slitne alle mann til kvelds. På turen opp mot toppen gikk vi på en rygg hvor det var nokså langt ned på hver side, og stien var omtrent bare røtter. Vegetasjonen er jo tett som bare det. Bokstavelig talt jungel. Det gikk også ganske bratt oppover, så vi var som noen fjellgeiter oppover bakken.
Vi ble ganske varme etter hvert, vi hadde på litt mer klær enn vanlig også for det er endel mygg når en kommer nedover på andre sida langs med "elva" som gir øya drikkevann. Og luftfuktigheten her er ganske høy, ligger på en 70-80%. Når vi hadde kommet helt opp til toppen, gikk vi en liten ekstrasløyfe for å komme helt opptil "the Needle", en kjempestor stein som står oppreist helt på toppen. Litt nedenfor satte vi oss og koste oss med niste som gikk ned på høykant. Så ruslet vi nedover igjen. Det var minst like mye røtter og kronglete sti den veien, men heldigvis ikke så bratt. Noen steg nedover var så høye at vi måtte løfte Mari ned. Det var noen steder som det var åpent i "jungelen" så vi kunne se utover det grønne "teppet" som er over hele øya, og havet med lagunen innerst. Det var helt nydelig å stå der å beundre det vi så.

Når vi kom oss ned i sivilisasjonen igjen, gikk vi på butikken og kjøpte en velfortjent is, før vi gikk det siste stykket på stranda. Da var det godt å få av litt klær og ikke minst skoa. Det var herlig å tasse i vannkanten etter den varme turen over. Turen er ca. 7 kilometer i luftlinje, men er nok endel lenger på bakken. Mari labbet på, og klaget ikke et sekund. Hun er skikkelig flink til å gå med de små beina sine.

Ellers denne uka har vi vært endel på stranda, og kost oss. Ungene blir aldri lei av å bade å leke i vannet, grave i sanda og kose seg der nede. Cathrine og Sondre har bare vært på skolen mandagen denne uka, for det har vært avvikling av eksamen her resten av uka. Det var jo ingen vits at de var med på det. Skoleåret her slutter nå midt i desember, da har de sommerferie til slutten av januar. Da starter første semester, som varer til midten av april.


Fredag var vi i byen en tur, ruslet litt rundt og kikket på forskjellig. Sondre handlet seg en caps, og Mari fikk seg kokosnøtt-bh og hula-skjørt som hun sier.Hun tar det på seg stadig vekk, men vi får ikke lov til å filme henne ennå. Hun må øve litt mer på dansinga, sier hun.

Vi har hatt besøk av Grete igjen også. Hun kom med to store klaser med bananer fra egen hage. Bananene her er kjempegode så de kommer godt med. Bananer er forresten noen snåle greier, de vokser jo oppover, ikke nedover som en skulle tro. De strekker seg etter sola visst. Og når den store klasen med bananer er moden og høstet, velter de palmen overende, for den bærer frukt bare en gang. Så kommer det nye palmer opp der den gamle stod. Det gikk visst ganske fort til den var stor nok til å bære frukt.


Denne uka har vi forresten også hatt besøk av to skapninger som vi setter ennå mindre pris på enn de andre "husdyra". En ute på verandaen og en inne på badet. Æææææsssssjjjjjjj.......


Fra den 20. - 27. nov. er det noe som heter Vaka Eiva her, det er et slags kano-mesterskap. En slags turnering rundt omkring i denne delen av verden. Det er både damer og menn, junior og senior. Forskjellige distanser, singel-padling og seksmanns-kano. Vi må nok inn til byen og se på noe av dette. På tirsadg er det i denne forbindelse en svømmekonkurranse i havna, hvor alle kan delta. Da er det litt show og stor ståhei rundt dette. Det er også kveldsmarked tre dager denne uka i sammenheng med dette mesterskapet. Det kan jo være litt koselig. Vi får se hvor mye vi gidder å få med oss, vi må jo kjøre buss fram og tilbake. Vi kommer til å glemme hvordan vi kjører bil mens vi er her. Kanskje vi må ta lappen på nytt når vi kommer hjem?


Ellers er vi gode venner ennå alle fem, og koser oss veldig. Vi spiser ute på verandaen så fort vi har en sjanse. Det er deilig å spise ute i november da..... Mor har forresten også begynt å drikke kaffe......, men bare med Baileys oppi.......


2 kommentarer:

  1. Hey, hey. Her sitter vi og følger med på deres gjøren og laden. Og vi er IKKE, jeg gjentar, IKKE misunnelige i det hele tatt. Bare et spørsmål: hvordan ser egentlig solen ut? Ja, ja, vi sliter ikke ut skiene, vi blir ikke solbrente og vi trenger ikke solbriller. Ellers går livet sin vante gang. Vi er (for det meste) friske, et par anfall av forkjølelse (eller svin på skogen alt etter som). Fortsett og skriv og vi skal fortsette å lese. Og Bailys Kristin?

    SvarSlett
  2. Hei kjære venner!!
    har akkurat lest gjennom alt dere har lagt til i bloggen deres, det ser ut som dere koser dere, og det var jo meningen :-)Her går livet sin vante gang, eller skal jeg si på overgir.....mye å gjøre, jobb, skole med oppgaver og innleveringer så knappene på pcen blir varme. Og selvfølgelig noen sang og spilleoppdrag innimellom slagene, så fritiden blir fylt til randen hver dag!! Rekker nesten ikke tenke på det dårlige været som er her i Norge, men har lagt merke til at snøen uteblir og det er synd!! Bjørn Inge har byttet jobb i høst, husker ikke riktig om dere fikk med dere det før dere dro.Han trives veldig godt.Nei jeg får vel gå tilbake til en oppgave jeg skriver. Artig å se bilder og kommentarer fra dere, spesielt de nusslige husdyra deres, koser dere med dem tenker jeg!!! Fysj..... Vi stikker innim bloggen deres snart igjen. Stoooor klem fra Tingelstad :O)

    SvarSlett