Tiden flyr.....

Skulle skrevet noen ord på søndag, da var det regnvær, så det passet å gjøre slike ting da. Men selvfølgelig var nettet nede hele dagen, så da ble det ingen blogg. I går regnet det også fra morran av, men innen jeg var klar for å skrive på bloggen var det oppholdsvær og vi tuslet ut. Vi er ute så og si hele dagen, så sant det ikke regner. Og hittil har vi hatt tilsammen fire regndager bare, så det blir mye frisk luft. Dette resulterer i at det blir tidlig kvelden på alle mann. Det seneste vi har krabbet til køys her tror jeg er i ellevetida. Det blir mørkt tidlig, etter solnedgangen som er i halv sju- sjutida, blir det raskt helt mørkt. Og med mørkets frambrudd kommer også disse berømmelige "husdyra" fram. De er framme tildels om dagen også, men mest på kvelden. Det er noen kvelder for varmt til å lukke døra, og kjøkkenvinduene går ikke an å lukke, så da er de på pletten. Morsan liker dem fortsatt ikke, men må vel bare godta at de er her. Slapper av bedre på kveldene nå enn i starten, og det er vel et bra tegn. De er jo ikke spesielt pene da, og noen er ganske store. Sondre synes de er kule å fang de minste, men han er heller ikke veldig interessert i de store.

Dagene våre går med til endel turer på stranda. Det er helt fantastisk å rusle slik å se på alt rundt oss. I går gikk vi en liten tur, da var vannet ganske stille, så det var som å gå ved siden av et akvarium. Mange fine fisker, noen ganske store også, svømmer helt inn mot land.

Og så er det jo så mye rart som blir med bølgene opp på stranda. Å gå bare noen hundre meter kan ta ganske lang tid.Vi plukker med oss litt for hver gang, så det begynner å bli store poser med diverse ting. For å få lov å ta med seg sånne ting herfra må en innom et kontor i byen å få det klarert. Det koster visst litt også. De tar inn penger på det de kan her. Det er visst også noen land som er ganske strenge på hva som kommer inn av sånne ting. New Zealand er visst av de strengeste, og dit skal jo vi. Noen typer skjell og koraller er også fredet, så de er det ikke lov å plukke.

Vi tre som bare driver dagene med ting som er ålreit, går en del turer. I dag har de små beina til Mari gått stranda hele veien bort til et sted som heter Muri. Det er fem kilometer hver vei, altså ti kilometer for de korte beina. Men hun klager ikke, skravler og kikker og er like blid.

Vi bruker fortsatt en del tid på den nydelige stranda vår. Det er ganske uvirkelig fortsatt og bare tasse over veien, og ut i det klare turkise vannet som er behagelig temperert hele tiden. Mari har allerede fått dreisen på å svømme med armringer. De første dagene vi var her var hun redd bare det skvulpet litt i vannet. Nå ligger hun og flyter på bølgene som kan være litt store når det er høyvann. Det er nokså store bølger ute i havet som slår inn mot revet, og når det er høyvann kommer dønninger av disse over og inn mot land. De to største er jo som fisker i vann. De snorkler og padler kano, og holder på.

Skolen for de to går bedre og bedre. De har mange forskjellige fag, deriblant også heimkunnskap. Da lager de mat. Det går på omgang å ha med ingrediensene, så i dag hadde Cathrine med seg bacon, for de skulle lage pizza. Hun kom hjem med et stort stykke, for de hadde ikke rukket å spise på skolen. På denne pizzaen var det i tillegg til bacon, spaghetti i tomatsaus, ananas og løk. Cathrine syntes det var litt rart med spaghetti på og ingen ost, men de spiste det opp. Sondre kom hjem med noen småkaker som bestod av sukker, smør, mel og kakao. De var også gode.

Vi har også siden sist hatt besøk av Grete, denne norske dama som bor her. Mannen hennes jobber på båt, som har gått i fart mellom her og endel andre steder. Nå er han ute på båten, og denne gangen skulle han være borte i flere måneder. Hun kjeder seg nok litt når han er borte, så hun bruker litt tid på å besøke de norske som er her nå da. Jeg tror det pr. i dag er 12-15 nordmenn her bare. Så kommer det fire i desember. De skal være i seks uker, og to familier som kom litt før oss, skulle være tre måneder. De skal hjem i romjula.
Da Grete var her inviterte hun oss hjem til henne på julemiddag og norsk juleaften. Sammen med de tre andre norske familiene. Det blir sytten stk. til middag. Det var jo koselig, så vi har takket ja til det. Hun fortalte at hun pleide å ha ribbe og medisterkaker til middag, og pleide å bake i hvertfall to slag med norske småkaker. Bl.a. krumkaker. Så da blir det nok jul i år også.
Jeg får starte med middagen, pannekaker på menyen i dag. De andre er på stranda, så jeg får starte imens......
Hils til alle kjente, koselig at dere legger inn komentarer på bloggen.