Du grønne vaiende palmeblad......

Forsatt god jul alle sammen.

Vi har vel hatt historiens mest behagelige førjulstid. Vi, eller i alle fall morsan, savner litt kakebaking og andre juleforberedelser, men det har for all del vært godt å slippe det evindelige stresset som ofte varer helt til etter at pakkene er åpnet på juleaften. Vi har jo tent lys, bakt pepperkaker, lest "Jul på Månetoppen" og åpnet adventskalender. Men det er noe med settingen rundt som gjør at uansett hva en finner på så er jul ganske fjernt. Noen her handler litt pakker til ungene og de aller nærmeste, men de aller fleste gjør det ikke. Her feirer de Christmas Day 25. Da samles familiemedlemmer til litt markering, men de pynter seg ikke, og markeringen er gjerne på stranda med grilling og bading. Som dere skjønner ganske annerledes enn i Norge.

Starten på denne uka var stille og rolig. Bloggforfatteren var nede for telling et par dager. Forkjølelsen slo meg helt ut i varmen. Litt urven hoste henger fortsatt i, men er ellers i hundre igjen. Ungene er også i fin form igjen. På lille juleaften var vi på båttur nummer to. Denne gangen dro vi ut klokka ett på dagen, sola stekte og sjøen var ikke altfor vilter. Vi kjørte ganske langt ut i havet før vi vendte sørover langs med øya. Da var det såpass til vind at vi heiste seil og slo av motoren. Etter ganske lang tid snudde vi, da fikk vi medvind og seilte tilbake med en fart på rundt seks knop. Denne gangen hadde Cathrine fått sjøsykepiller, så hun var helt fin hele turen. Det var en del større bølger nå enn sist, så nå var det et par av de småguttene som ble litt uvel, og et par store karer, blandt annet Cato, som måtte fokusere litt ekstra på horisonten. Vi kjørte endel nærmere land og ankret opp for bading og snorkling. Her lå vi lenge og bare koste oss. Alle sammen bortsett fra Mari badet denne gangen. Hun syntes det var litt vel skummelt når det var så langt ned til bunnen.

Hun var veldig tålmodig, og koste seg på båten så det var ikke noe problem. Til og med mor hadde tatt med snorkelen og dykkemaska. Fasinerende å ligge åtte til ti meter over bunnen og bare titte på koraller og fisk som er så langt under. Vannet er jo klart som bare det, så det er ikke noe problem å se selv om det er mange meter ned. Ungene storkoste seg med stuping og hopping fra båten. Sondre kastet redningsvesten etterhvert også, og øvde seg på å stupe.

På bildet er det Sondre som hopper, og Cathrine som ligger ute i vannet. Denne turen skulle egentlig vare i tre timer, men båteieren hadde ingen flere planer for dagen, så vi koste oss på bølgene i fem timer. Dette var en fortreffelig måte å tilbringe lille juleaften på. Denne dagen kommer nok til å bli viet et par tanker neste lille juleaften når vi styrer rundt for å ordne pynting og siste forberedelser til jula 2010. Det ser jo ikke så vondt ut dette, gjør det vel......

På kvelden etter at ungene hadde lagt seg, pakket vi inn noen smågaver, la på en medbrakt juleduk, satte fram bittelitt julepynt vi hadde tatt med oss, og Cato ordnet juletre. Da var det jo nesten sånn at vi kjente et lite snev av julestemning. Vår tradisjon med å ta seg et avslappende bad etter at huset er pyntet ferdig, ble holdt vedlike i år også. Klokka elleve på kvelden gikk Cato og jeg ned på stranda og badet i bekkmørten. Det ble kanskje ikke fullt så avslappende denne gangen, men et bad ble det i alle fall.

På morran juleaften var ungene nesten like spente som de pleier hjemme. De syntes det var stas at vi hadde laget juletre, og endelig var det tid for å åpne pakkene som vi hadde hatt med hjemmefra. Vi brukte store deler av formiddagen på å prate med mange kjære hjemme på skype. Det var koselig å få pratet med, og sett så mange på selveste juleaften. Vi pakket opp pakkene som var flyfraktet med fra Norge på formiddagen også. Vi har gått å sett på disse pakkene i nesten tre måneder nå, så det var noen som var veldig fornøyde når vi endelig kunne se hva som var inni.

På ettermiddagen var det tid for juleselskap hos Grete. Fire norske familier og Grete. Vi hadde det kjempekoselig, vi spiste ribbe og kjøttkaker, og Grete serverte hjemmelaget akevitt. Men det må jo sies at det føles nokså spesielt å spise julemiddag utendørs i 28 varmegrader med sommerkjole. Det er liksom noe som ikke henger helt på greip......

Det var jo behagelig at ungene kunne løpe rundt omkring ute, med åtte unger fra fem til tretten år følger det med litt lyd, så det hadde nok blitt intenst innendørs. Etterhvert som det ble mørkt gikk de rundt og fortalte spøkelseshistorier og fanget gekkoer. Mari klarte også å få skrubbsår på selveste juleaften. Pakker ble det også til ungene, det var veldig stas, selv om det ikke var like mye som det pleier. Mens ungene utforsket gavene drakk vi kaffe og spiste småkaker. Grete hadde bakt fem sorter med norske småkaker, driftig dame.

Første juledag dro vi på julelunsj på Edgewater resort. Her spiste vi og koste oss i vanlig førstedagsstil, ungene badet i bassenget og nissen kom til og med. Det var riktignok nisse med solbriller som kom på scooter, men nissen er nissen...... poser hadde han i hverfall med til alle barna.

Andre juledag var vi på stranda og badet sammen med de norske fra Trømsø. Vi spiste lunsj hos dem, og Cathrine og Sondre ble igjen der da vi gikk. De overnattet hos noen vi har kjent så vidt over en uke. Det gikk kjempegreit, de hadde sovet litt lite, men det er jo vanlig på overnattinger.

I dag har Mari og jeg vært alene hjemme. Cato har startet på et fire dagers dykkerkurs. Vanligvis når jeg skriver blogg pleier han og se film, men nå sitter han med hodet ned i dykkerboka. Ikke bare skal han lære å dykke, men alt foregår jo på engelsk. Boka er på engelsk, og instuktøren (som forøvrig er ei dame) prater bare engelsk. Det går vel greit får vi tro. De hadde prøvd å dykke så vidt allerede i dag, men bare tre meter. I løpet av kurset skal de dykke ned til 18 meter. Det blir nok en stor opplevelse her hvor det er så klart vann og mye fint og se på.

Kos dere videre utover i romjula. Mer sydhavsstoff venter etter at vi har gått over til 2010. GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!

GOD JUL......

Her kommer et lite ekstrainnlegg fra oss. Nå har vi brent ned alle fire lysene, og lest ferdig "Jul på månetoppen" og bakt frokostbrød til far. I morgen skal vi på båttur, og vaske gulvene hvis vi gidder. Så er det jul.....

VI ØNSKER DERE ALLE KJENTE OG KJÆRE EN RIKTIG.......

.......på bøljan blå.......

Nok en uke er over i vårt paradis. Bilkjøringen forrige helg var en ok avveksling fra bussen. Cato hadde ikke glemt å kjøre, selv om det var over to måneder siden han hadde sittet bak rattet. Noe uvant var det nok, og så måtte vi jo kjøre på feil side av veien da, for her er det jo venstrekjøring. Men det gikk fint. Cato følte seg skikkelig rånete i dette gliset her:

På mandag var vi på noe som heter "Christmas in the park". Det var en tilstelning som vi kanskje kan sammenligne med julegateåpningene hjemme. Før hadde det vært i parken i byen, derav navnet "Christmas in the park", men nå ble det holdt ved Auditoriet like utenfor byen. Det var masse boder som solgte alt fra mat, is og smoothies, til kruttlapp-pistoler og leker som lyste. Det var veldig mange som kjøpte slike glødepinner og andre lysende greier, så når det ble mørkt var det alle regnbuens farger å se overalt. Det var også underholdning inne i auditoriet et par timers tid. Det startet med noen jenter som sang et par julesanger, så vi tenkte at dette var jo fint, men det ble med det ene innslaget som hadde noe med jul å gjøre. Det var mange ok innslag, men det var mer rapping, hip-hop-dans og andre ting. Dette var tydelig et stort arrangement på øya. Jeg tror nesten halve øya var der. Men vårt forsøk på å finne julestemningen var mislykket. Selv om nissen var der og de spilte noen veldig rocka julesanger.

Cato hoppet av litt før oss andre. Han gikk på kino for å se en film som het "2012". Han ble positivt overrasket over anlegget deres. Mye bedre enn Brandbu kino ifølge Cato. Filmen var visst også bra.

Tirsdag var vi på båttur sammen med de to andre norske familiene. Det er et "firma" som heter "Paradise sailing" hvor man kan hyre båten enten tre timer på dagtid, eller to timer på kveldstid, for inntil 14 personer. Båten heter forøvrig "Hotel California". Vi er med store og små 12 stk, og vi booket båten for to timer på kvelden. Det var en billig utflukt, vi betalte 240 kr. for oss alle fem. Været var helt supert og sjøen var ganske rolig. Vi kjørte et stykke utenfor revet hvor vi stoppet så de som ville kunne bade og snorkle. De som gjorde det syntes det var en spesiell opplevelse og snorkle når det var 8-10 meter ned til bunnen. Vannet er jo glassklart så det er lett å se koraller og fisk selv om det er langt ned. Vi kjørte også litt lenger ut i stillehavet, stoppet motoren, og bare lå og kjente på de lange stillehavsdønningene. Der hvor vi stoppet var det stupt ned til ca. 4000 meters dybde. Det er slik her at bare et bittelite stykke utenfor revet går det bratt ned til ca. 4000 meter, den dybden er det visst mellom alle 15 øyene som tilhører Cook Islands.

Med en øl, litt hvitvin, brus og potetgull ble det en helt fantastisk opplevelse. Bortsett fra at Cathrine ble sjøsyk og kastet opp. På turen inn igjen hadde vi en nydelig solnedgang, og alle var så fornøyde at vi booket en ny tur med det samme. Da skal vi ta dagturen, og fant ut at lille juleaften var en passende dag å dra på båttur. Vi har ikke så mye igjen å gjøre før jul, så båttur er en passende oppkjøring til juleaften. Og nå har vi kjøpt sjøsyketabletter til Cathrine, så nå skal hun også få maks ut av turen.

Vi koser oss også fortsatt mye på stranda. Det er en rar opplevelse når det er knallvær og badetemperatur uke etter uke etter uke..... På onsdag var vi og badet på ettermiddagen, da var det lavvann, og etter et par dager med skikkelig varme var badetemperaturen i lagunen på 31 grader. Målt med Maxbo-termometer..... De siste dagene nå har det kommet mye mer vann inn i lagunen. Det har vært mye store bølger utenfor revet som har slått over og kommet inn i lagunen. Det har vært mye vann og en del bølger i mot stranda som har vært morsomme å leke i. Vi tok med termometeret ned igjen i dag for å sjekke nå når det hadde slått over så mye fra havet utenfor, men det var fremdeles 29 grader i vannet, så det er deilig å bade. Sondre har blitt helt fullstendig fisk etter vi kom hit. I dag tror jeg han var i vannet tre timer i strekk. Og i dag hadde han funnet ut at det var jo ikke så fælt å se under vann da, selv om vannet er veldig salt. Vi spurte om vi skulle ta feberen hans, det er jo ikke så mange år siden han ikke skulle gå lenger ut enn til "åkla" når vi var på stranda. Det er helt klart vann, så det er som å bade i et basseng med sand på bunnen. Vi har en stor korall ganske nær stranda, der er det en del fine fisker som holder til som vi stadig er ute å ser på.

Vi har også rukket en grillfest denne uka, vi var invitert til de norske på fredag. De har blitt kjent med en dame fra New Zealand som har bodd ved siden av dem. Hun har jobbet her som lærer dette året, og dette ble liksom en avskjedsfest med en del av hennes kollegaer og alle oss norske før hun drar tilbake til New Zealand i morgen.

Den fjerde familien til juleselskapet hos Grete har også ankommet øya. Vi møtte de en dag, koslige mennesker fra Trømsø. De har to jenter på 11 og 13 år, så det er perfekte lekekompiser for Cathrine og Sondre. De har allerede funnet tonen.

Ellers har Cato vært helt stiv i nakken noen dager etter at han drev å lekte med unga i vannet og Cathrine datt over han. Og alle ungene har vært forkjølet noen dager. Det begynte med at Sondre ble førkjølet etter at det blåste så veldig en natt her. Han har to vinduer på rommet sitt, så det ble nok litt for kraftig gjennomtrekk. Etter et par dager tok Cathrine over med vond hals, snørr og litt hoste. Hun sover på rom med Mari, så da var det jo klart at hun også skulle få det. Alle tre har berget uten noe feber, så det har ikke vært noe problem. Å jammen så har ikke mor sjøl begynt med rennende nese og sår hals nå i kveld. Dette betyr bare at vi er helt i rute til jul selv om vi er her. Alt er som det pleier......

Når en pepperkakebaker.......

Jammen så har vi ikke bakt en hel boks med pepperkaker, det vil si unga da, midt på selveste Luciadagen. Ungene var invitert til Grete for å være med henne å bake pepperkaker i dag. Vi var der i fire timer, og det ble mange fine pepperkaker, som smakte akkurat slik de pleier hjemme. De bakte og bakte og bakte....... pepperkakedeigen er ganske drøy. Til å begynne med var deigen litt klistrete, for det var så varmt, men etter hvert som klokka gikk, ble den lettere og ha med å gjøre. Det ble en veldig koselig kveld. Faktisk kom det et snev av julestemning over oss ettersom pepperkakelukta spredde seg utover i huset. Etter bakingen koste vi oss med grillet papegøyefisk, det er helt nydelig.

Denne ukens værrapport: Det kan meldes om at det overskyede været vi ikke har hatt tidligere har kommet denne uka. Så og si hele uka har det vært overskyet, en hel dag med regn, og noen skurer på natta. Det har likevel vært varmt, med unntak av den dagen det regnet, da var det ikke over 24 grader hele dagen. Da vi gikk og la oss i går sånn i elleve tida var det fortsatt 26 grader. Men i dag har det vært finvær igjen.

Denne uka har Cathrine og Sondre vært på henholdsvis golf og boule med skolen, og så har de vært med å rydde på skolen. De avsluttet på fredag med picnic på stranda. Så var det sommerferie. Nå er det ikke skole før 25. jan. Det er de veldig lei seg for...........ha, ha........

Denne helgen har vi leid oss bil, så nå har vi rægget rundt, fem stykker, i en Nissan micra cabriolet. Vi har kjørt ganske mye disse tre dagene vi har hatt bil. Det har vært fint å komme seg til noen flere steder. Bussen er helt greit, men da kjører du jo fra A til B, det er fire dollar hver vei enten du kjører hundre meter eller halve øya rundt. Det blir ikke til at du stopper på flere steder bare for å se eller ta et bilde av noe. Vi har kjørt på "back-roaden" der det er vei innenfor hovedveien. Der er det mye fint, rart, spennende og artig å se. Turiststedene er lokalisert stort sett langs hovedveien, sånn at en kommer litt nærmere lokalbefolkningen når en kjører innerveien. Det er store forskjeller her på standarden og størrelsen på husene til folk. Noen bor i gamle rotne skur som er mindre enn en Moelven-brakke, mens noen hus er fine og store til her og være. Det er visst noen som ikke prioriterer hus og vedlikehold, men drikker opp det lille de tjener sies det. Men standarden her er generelt mye lavere enn hjemme. Det er liksom ikke så farlig ser det ut til, de er ganske avslappet til materielle ting som hus og bil. Ellers ser en ei ku her, noen geiter der, og plutselig ser du en gris på en liten lapp med gress. Og mye frukt og grønnsaks trær og plantasjer rundt omkring. Folk bruker jorda mye, selv om de ikke har store fine blanke traktorer til å hjelpe seg med. Det er også mange nydelige blomster å se nå når sommeren har kommet igang her. Det er riktignok stort sett på trær, det er veldig lite blomster på bakken her.

På fredag var vi i nok en sjuårs-bursdag. Da var det gutten til den andre norske familien som fylte år. Det var veldig koselig, og timene raste avgårde, akkurat som sist.

Etter bursdagen dro vi damene på pub-til-pub-tur. Siden vi hadde bil kjørte Cato oss til den første stoppen. Det var en koselig pub helt ned mot stranda, hvor vi kunne sitte med beina i sanda. Etter en time der tok vi bussen videre til neste. Her ble vi spandert på sprudlehvitvin, og vi fikk hver vår sorte perle av eieren. Når vi skulle videre derfra klarte vi å miste bussen. Bra jobbet...... Nå er det slik at på den tiden av kvelden så har bussen en pause før den går fra tolv igjen når folk skal hjem. Hva gjorde vi nå, jo vi haiket med en kar som kjørte oss inn til byen. Her var vi ganske lenge på et sted som heter "Trader Jacks", før vi gikk innom et sted som heter "Whatever". Den siste er et slags discotek under åpen himmel. Nå regnet det, så det ble en kort vissit. Vi kjøpte litt nattmat, før vi tok siste bussen hjem kvart over to. Det var en trivelig kveld, med tre trivelige damer, to norske og ei fra New Zealand.

Cato var ute med de to norske karene forrige fredag. De rakk to steder mer enn oss, men de startet litt før oss, og hadde bedre vær enn oss. Nå skal det også sies at to utesteder i byen ble stengt denne uka, så utvalget var mindre også. Det er mye morsomt å se ute. Alt fra hyggelige pratsomme innfødte, til karer med rosa neglelakk og miniskjørt. Det er fredag som er den store utedagen her, på lørdag stenger de klokka tolv. Da starter søndagen, og da er det ikke lov å sjenke alkohol.

Selv om vi gjør mye forskjellig, har vi bra med tid til å slappe av og kose oss. Det er ikke noe mas og jag. Mari sa den dagen det regnet: "Mamma, det er bra vi skal være her så lenge, for da er det null stress." Og det er akkurat slik det er nå, null stress. Cato og Mari kan til og med finne på å ta seg en lur midt på dagen, mens de andre er på skolen.

Den uken som kommer har vi flere planer som vi gleder oss til. Dere får henge med, så får dere se hva som skjer.......

Begivenhetsrik uke......

Jammen går dagene fort når en har det artig. Denne uken har det vært mange nye inntrykk. Opplevelsene har nesten stått i kø. På tirsdag var vi på skolen, eller rettere sagt "sunday-school hall", et forsamlingslokale i forbindelse med kirka. Der var det sommeravslutning for skolen. De har ikke bare grilling og fotballkamp sånn som oss. De har noe de kaller "price-giving" når skoleåret er omme. Først ble det ønsket velkommen, så ba de litt til gud, og så hadde rektor et nokså langt innlegg hvor hun oppsumerte skoleåret. Deretter skulle det deles ut priser. Det deles ut priser til først alle, hvor de samtidig leser opp høyt hvilke fag hver enkelt har bestått eksamen i, og så er det mange andre priser. Pris til de tre, eller noen ganger seks beste i klassen. Pris til beste elev i noen spesielle fag. Så noen priser vi ikke skjønte noe av. Noe av dette foregikk på de innfødtes språk, Maori, og det er ikke lett å skjønne. De har bare tretten bokstaver, så det blir mye rotototuamatitimanuaaeitaki......... Helt til slutt blir det delt ut pris til skolens beste elev dette året. Mens prisene ble delt ut gikk familiemedlemmer og venner innimellom og belønnet elevene for innsatsen ved å henge på de store blomsterkranser av levende blomster de hadde laget. De bruker enormt mye blomster. Det er fasinerende og se hvordan de bruker blomster her. Noen damer som satt foran oss hadde også pyntet seg med blomster, så det ble etter hvert så sterk lukt at vi fikk hodepine av det. Cathrine og Sondre har jo ikke vært på skolen lenge nok til å være med på denne utdelingen, men de hadde på skoleuniform og satt sammen med sine klasser. De hadde øvd inn to sanger, og det er noe annet enn når elevene hjemme skal opptre med en sang. Spesielt når de skulle avslutte med "skolesangen", tok det helt av. De sang så taket nesten lettet, veldig imponerende. Sang er en av de tingene de setter veldig høyt her. Noen gutter fra tiende klasse hadde lyst til å overraske litt, og da sang de en popsang flerstemt. Helt utrolig. Det gjør ikke tiende klasse-guttene hjemme...... Vi ble også invitert til bevertning etterpå, men etter to og en halv time på harde plaststoler, takket vi høflig nei takk. Noen elever gav sine blomsterkranser videre til andre elever, og både Cathrine og Sondre fikk krans av noen i sine klasser. Det var stas.....

Det er litt sånn i avslutningsfasen på skolen nå, så på torsdag var de på utflukt med klassene sine. De trodde først at de skulle til byen å spille Boule (nesten som bocchia), men når de kom på skolen skulle ikke Sondre det. Han kom løpende tilbake for å skifte, for de skulle på fottur i skogen. De kjørte avgårde, hele klassen bakpå planet på to "pic-uper". Det viste seg at de skulle gå "Cross the island track", altså tvers over øya som vi har prøvd en gang før. Det var en sliten og møkkete gutt som kom tilbake. Men har var bare fornøyd. Cathrine hadde kost seg med sin klasse i byen. Hun kjørte bussen til alene, og så dro vi etter når Sondre kom tilbake. Vi måtte handle litt, vi hadde jo blitt invitert på barbeque på stranda........

På tirsdag nemlig hadde vi blitt invitert på grilling nede ved strandhusene her. Hun som driver det firmaet som vi har leid huset her igjennom har kontor på enden av huset vårt hvor hun er et par timer om dagen (resten er hun på hovedkontoret lenger borti her). Og på tirsdag kom hun med invitasjonen, hun ville at vi skulle treffe litt mer av hennes familie. Det kunne vi jo ikke si nei til. Vi skulle bare ta med en salat..... Det var noen som var litt spente da vi ruslet over veien. Der var mora, faren, to brødre, konene deres, kusiner, fettere....... og to par som leier strandhus her nå, et par fra Spania, og et par fra Australia. Det var veldig koselig, og de hadde laget masse god mat. Typisk for her er mange forskjellige retter. Det var noe slags pølser, kjøtt, to slags grillet fisk, to slags salater med rå fisk, et par typer potetsalat og så vår kjedelige grønne salat. Vi smakte på mye, men ikke den råe fisken. Det er jo ikke høflig å spytte ut når man er invitert bort, så det får vi ta en annen gang. Det var veldig trivelige folk alle sammen. Vi lærte masse om deres mat og kultur. Skikkelig spennende.

Dette er bare noen få av gjestene. Og desserten, papaya med revet kokos over. Ganske godt. Vi fant også ut at naboene som jobber her med å stelle hagen og rengjøre/klargjøre strandhusene ikke er mann og kone som vi har trodd. Vi har jo sett at hun sitter på grava ute i hagen deres og gråter av og til, men har tenkt at det er noen andre familiemedlemmer. De gravlegger forresten slektningene sine i hagen sin her, ikke på kirkegården som hjemme. Det viste seg at det var mannen hennes som døde for to år siden som var gravlagt der. For endel år siden var det slik her at dersom det fantes en ugift bror av mannen som døde, skulle han flytte inn, ta hans plass og gifte seg med enka. For å ta vare på henne og barna. Det var nesten slik her. Han "gartner'n" som vi kaller han, er broren til mannen hennes. Han flyttet hit fra en av de andre øyene for å bo hos henne. De var visst ikke et par, enda..... og ikke visste de om de ble det, men han bor nå sammen med henne og to store barn........ Mye rart en lærer.......

Han der "gartner'n" ser ut som en skikkelig særing. Han har ikke hilst på oss eller noe, men på grillfesten tødde han opp litt. Utrolig hva øl hjelper for....... Cato hadde så vidt pratet med han en dag, og spurt om han fisket noe. Vi har sett at de bruker noe slags spyd her når de fisker, og Cato synes det har sett spennende ut. Han her pleide å fiske litt med noe som heter "spare-gun". Et slags strikkladet spyd som han skyter fisken med. Cato var ikke snauere enn at han tinget på en "fisketur" med han, og det var greit, han skulle si i fra når han skulle ut. På grillfesten ble det mer prat på fisketuren, og de avtalte søndag. Søndagen kom, og Cato møtte opp på stranda, spent som en unge på juleaften. De svømte helt ut til revet, og fangst ble det.

Denne her var ikke matfangst. Det er en nokså stor Murene. Den biter visstnok ganske kraftig, og slipper ikke med det første, så han hadde sagt at: "jeg skyter den, før den tar meg". Ellers fikk de noen andre fisk. "Gartner'n" spiser fisken som er fanget innenfor revet, men det er ikke særlig lurt. Det vokser noen slags alger på revet som er giftige, disse spiser fisken, så noen av dem er dermed også giftige. Cato lot han ta all fangsten, ingen vits i å gamble på det der. Men mye fin og spennende fisk finnes det, ingen tvil om det.

Mens Cato var på fiske, tok vi andre bussen til et resort som heter "Rarotongan". Der møtte vi de to andre norske familiene til lunsj og bading igjen. Ungene badet først litt i lagunen utenfor der. Der er det masse fisk som holder til fordi folk mater de der. Våre måtte også prøve å mate litt, og da var det et tjukt belte med fisk, ganske store, som omringet dem. Helt fantastisk og se. Sondre ble imidlertid ganske fort ferdig med matingen, for en av fiskene trodde fingeren hans var mat, og bet han litt. Det var bare et bittelite rift som blødde èn dråpe, men da ville han ikke mer. Cato kom etter når han var ferdig med fiske. Når vi skulle hjem så tok vi beina fatt istedenfor drosje. Bussene går jo ikke etter fire på søndag. Det er en tur på ca. seks kilometer, men når vi går på stranda er det bare deilig. Vi brukte to timer på turen, for det er mye fint å se på, men det er bare kos.

Vi har også ordnet oss en provisorisk adventskalender her. Vi hadde ment å hoppe over, men hadde ikke hjerte til det når det nærmet seg. Mari tror jo fremdeles at det er nissen som kommer å henger på saker og ting........ Det kommer en ny ting hver natt. Vi har hatt noe slags skraping oppe på loftet her, egentlig er det noen fugler som er inne der, men Mari mener nå at det er nissen som lager den lyden på loftet, så da så. Det er jo litt rart å åpne kalender når en går i shorts og kjole da, men det er stas, for de to store også. ........oooopppppssss......der glemte jeg å snu bildet før jeg la det til, klarer ikke å gjøre noe med det, så dere får legge hodet litt på snei når dere skal se.........

Noen har kommentert at det meldes overskyet vær her, mens vi bare skryter av været. Avisen her melder også mye skyer, men saken er den at de skyene ofte henger oppe på "fjellet" midt på øya, og så er det sol og deilig her nede ved oss. Det er nesten konstant fuktig oppe på toppene, men her nede i lavlandet er det tørt som en ørken nå.

Ny melding til fotballgutta fra Cato. Oppkjøringa til sesongen er fortsatt i rute........ Her har han vært å proviantert energidrikk..........

Ha en fin førjulstid.......

Så tenner vi et lys i kveld.....

Tenk at det er advent allerede. Nå har vi vært borte nesten to måneder, altså er 1/3 av tida alt gått.Vi har laget vår egen adventsstake, vi må jo gjøre litt juleting, selv om det er vanskelig å finne julestemningen her i 26 varmegrader. Vi har plukket skjell og limt sammen, et stort, og fire små til lysene. Lysmansjettene har vi flettet av palmeblader. Lysene er medbrakt fra Norge.

Bloggen skulle vært skrevet i går, men da kom Grete på besøk, og som vanlig har hun godt med tid, og koselig er det. Vi tok en tekopp og en Baileys, så det ble rett og slett kvelden når hun dro. Bloggen måtte desverre utsettes til i dag. Beklager......

På tirsdag var vi i byen på ettermiddagen og kvelden. I forbindelse med den padle-festivalen skulle det være en svømmekonkurranse, "Boiler-swim". Det skulle svømmes fra havna ved Trader Jack's og rundt fyrkjelen fra et båtvrak fra 1916 som stikker opp utenfor havna. Det er ca. 750m. Konkurransen var åpen for alle, og det var i overkant av hundre påmeldte. Simen, en av nordmennene, meldte seg på og startet, men han snudde etter et lite stykke. Det var ganske store bølger og kaldere vann utenfor revet, så han fant ut at det var best å snu i tide. Det var masse folk som så på, og det var levende musikk på Trader Jack's. En uteplass som ligger i havna. Når svømminga var slutt, gikk vi bort på markedet. Tirsdag, onsdag og torsdag denne uka var det kveldsmarked. Det var litt annerledes enn lørdagsmarkedet. Ikke noe salg av grønnsaker og slike ting. Men det var plenty av mat å kjøpe av alle slag. Cato kjøpte seg kylling, nudler,ris og grønnsaker som var "woket" sammen med noe bbq-saus, visstnok veldig godt. Vi andre safet med hamburger og pommes frites. Vi var der sammen med de to andre norske familiene. Vi spiste maten på en lekeplass ved markedet sånn at ungene kunne leke litt med det samme. Vi tuslet litt inne på markedet etterpå, før vi gikk på pub og tok en øl sammen med den ene familien. Den andre familien måtte dra på sjukehuset, for den ene gutten datt ned på lekeplassen og fikk kraftig hjernerystelse.

En dag gikk vi tvers over lagunen helt ut til revet her nede hvor vi bor. Det skulle være padle-stafett rundt øya. Vi koste oss på stranda til vi så noe dukke opp fra den ene sida av øya, så gikk vi utover. Det var heldigvis lavvann, ellers hadde vi ikke kunnet komme helt ut alle sammen. Vi gikk på korallene siste stykket. Det er ikke så lett, de er ikke akkurat flate, og helst skal vi ikke skrape oss opp på dem. Det blir så fort infeksjon i sårene hvis du stikker eller skraper deg opp på koraller visst. Det gikk helt fint, og vi så alle padlet forbi.

I dag er det fjerde dagen sola ikke skinner, maken til dritplass...... Neida, det er godt og varmt alikevel, så vi overlever noen slike dager. Vi kan vel nesten telle på en hånd de dagene som har vært sånn til nå. Så vi kan ikke klage når det har gått nesten to måneder.

Ungene trives fortsatt veldig. De pusler og driver med litt av hvert. Cathrine har prøvd seg på å lage sin egen blomsterkrans. Den ble ganske fin. Det finnes mange forskjellige fine blomster, bare så synd at de visner alt for fort.

Søndag tok vi bussen til øyas største resort, Edgewater resort. Der møtte vi de to andre norske familiene. Ungene lå og duppet i bassenget i flere timer, mens vi voksne skravlet og koste oss. Vi spiste lunsj der og hadde det helt på G helt til klokka var så mye at vi bare måtte skynde oss avgårde for å rekke siste bussen. Det er ikke flust av busser på søndager.

En liten historie fra bussturen hjem som beskriver livet på øya ganske bra. Det var en eldre kar som kjører bussen ofte i helgene som kjørte på søndag, og forrest satt det ei dame som nok var på hans alder. De skravlet hele veien, og han fortalte henne på turen inn mot byen hvor han bodde og forskjellig. Når vi stoppet på "Cook's corner", der bussene starter, skrev han opp navnet og telefonnummeret sitt på en lapp til henne, og hun tok bilde av han. Når vi kjørte videre fortsatte de og skravle. Plutselig stopper han bussen på siden av veien, så peker han og forklarer denne dama noe, og så kjører han videre. At bussen blir forsinket, og det er andre folk på bussen bryr han seg ikke om. Det er "island time" på bussen også her skjønner dere, det er ikke så farlig her......

Cato tror han må kjøpe seg "filofax", det begynner å bli så mye på programmet nå at det må snart skrives ned om det skal huskes. Det er skoleavslutning, en ny bursdag, grillfest, pepperkakebaking hos Grete, pub-tur med de norske kara, og en for damene og julefeiring hos Grete. Det begynner å bli mye....... alt dette skal ha plass før jul, for de to norske familiene drar hjem 26. des....... HA, HA.......

Dere får ha en riktig fin adventstid, ikke slit dere ut før jula kommer........

Der var enda en uke gått, og vi har opplevd enda mer fint. Høydepunktet denne uka var nok turen på onsdag. Vi gikk fottur tvers over øya. Vi kjørte bussen til byen og startet på den sida. Det skulle visst være det lureste i følge den boka vi har. Når vi kom et stykke på veien så skjønte vi og at det måtte være det beste. Det ble en kjempefin tur selv om vi var svette og slitne alle mann til kvelds. På turen opp mot toppen gikk vi på en rygg hvor det var nokså langt ned på hver side, og stien var omtrent bare røtter. Vegetasjonen er jo tett som bare det. Bokstavelig talt jungel. Det gikk også ganske bratt oppover, så vi var som noen fjellgeiter oppover bakken.

Vi ble ganske varme etter hvert, vi hadde på litt mer klær enn vanlig også for det er endel mygg når en kommer nedover på andre sida langs med "elva" som gir øya drikkevann. Og luftfuktigheten her er ganske høy, ligger på en 70-80%. Når vi hadde kommet helt opp til toppen, gikk vi en liten ekstrasløyfe for å komme helt opptil "the Needle", en kjempestor stein som står oppreist helt på toppen. Litt nedenfor satte vi oss og koste oss med niste som gikk ned på høykant. Så ruslet vi nedover igjen. Det var minst like mye røtter og kronglete sti den veien, men heldigvis ikke så bratt. Noen steg nedover var så høye at vi måtte løfte Mari ned. Det var noen steder som det var åpent i "jungelen" så vi kunne se utover det grønne "teppet" som er over hele øya, og havet med lagunen innerst. Det var helt nydelig å stå der å beundre det vi så.

Når vi kom oss ned i sivilisasjonen igjen, gikk vi på butikken og kjøpte en velfortjent is, før vi gikk det siste stykket på stranda. Da var det godt å få av litt klær og ikke minst skoa. Det var herlig å tasse i vannkanten etter den varme turen over. Turen er ca. 7 kilometer i luftlinje, men er nok endel lenger på bakken. Mari labbet på, og klaget ikke et sekund. Hun er skikkelig flink til å gå med de små beina sine.

Ellers denne uka har vi vært endel på stranda, og kost oss. Ungene blir aldri lei av å bade å leke i vannet, grave i sanda og kose seg der nede. Cathrine og Sondre har bare vært på skolen mandagen denne uka, for det har vært avvikling av eksamen her resten av uka. Det var jo ingen vits at de var med på det. Skoleåret her slutter nå midt i desember, da har de sommerferie til slutten av januar. Da starter første semester, som varer til midten av april.

Fredag var vi i byen en tur, ruslet litt rundt og kikket på forskjellig. Sondre handlet seg en caps, og Mari fikk seg kokosnøtt-bh og hula-skjørt som hun sier.Hun tar det på seg stadig vekk, men vi får ikke lov til å filme henne ennå. Hun må øve litt mer på dansinga, sier hun.

Vi har hatt besøk av Grete igjen også. Hun kom med to store klaser med bananer fra egen hage. Bananene her er kjempegode så de kommer godt med. Bananer er forresten noen snåle greier, de vokser jo oppover, ikke nedover som en skulle tro. De strekker seg etter sola visst. Og når den store klasen med bananer er moden og høstet, velter de palmen overende, for den bærer frukt bare en gang. Så kommer det nye palmer opp der den gamle stod. Det gikk visst ganske fort til den var stor nok til å bære frukt.

Denne uka har vi forresten også hatt besøk av to skapninger som vi setter ennå mindre pris på enn de andre "husdyra". En ute på verandaen og en inne på badet. Æææææsssssjjjjjjj.......

Fra den 20. - 27. nov. er det noe som heter Vaka Eiva her, det er et slags kano-mesterskap. En slags turnering rundt omkring i denne delen av verden. Det er både damer og menn, junior og senior. Forskjellige distanser, singel-padling og seksmanns-kano. Vi må nok inn til byen og se på noe av dette. På tirsadg er det i denne forbindelse en svømmekonkurranse i havna, hvor alle kan delta. Da er det litt show og stor ståhei rundt dette. Det er også kveldsmarked tre dager denne uka i sammenheng med dette mesterskapet. Det kan jo være litt koselig. Vi får se hvor mye vi gidder å få med oss, vi må jo kjøre buss fram og tilbake. Vi kommer til å glemme hvordan vi kjører bil mens vi er her. Kanskje vi må ta lappen på nytt når vi kommer hjem?

Ellers er vi gode venner ennå alle fem, og koser oss veldig. Vi spiser ute på verandaen så fort vi har en sjanse. Det er deilig å spise ute i november da..... Mor har forresten også begynt å drikke kaffe......, men bare med Baileys oppi.......

....deilig med sommer gitt....

Har pratet med begge mor'ene på skypen denne uka, og de kan melde om snø, regn og hålkeføre. Da er det godt å stå opp om morran å ta på shortsen og en overdel så liten som mulig. I skrivende stund er klokka halv ni om kvelden og det er fortsatt 23 grader ute. Grete som har bodd her noen år sier det er så kaldt her nå. Det pleier ikke å være så "kaldt" så langt utover deres sommer. Vi synes det er delig varm sommertemperatur. Den kaldeste natta siden vi kom har vært 15 grader på vårt Maxbo-termometer, så vi fryser jo ikke ihjel. Men det hørte visst til sjeldenhetene at det sank så langt ned som til 15 grader her. Det er jo ganske behagelig at det er litt kjøligere om natta når en skal sove, og det er fint at vi får en slik periode nå, så vi får vent oss til denne sommeren før det blir skikkelig varmt i slutten av desember og utover. Fortsatt er det like tørt, har ikke kommet noe mer regn siden sist. Ser at det begynner å bli skikkelig tørt noen steder her nå, de grønne veikantene som var når vi kom er ganske gule nå. Men vi har vel noe annet i vente. Desember, januar, februar og mars er de månedene det kommer mest nedbør her, så vi får se da "vøttø".

Denne uken har vi vært borte på skolen og sett på noen fotballkamper. 10-13år, 13-16år og over 16år. Ikke alt var like spennende, men kurrant å finne på litt annet enn å ligge på stranda. Etter kampen til de som var 10-13år, snakket vi med treneren deres, slik at Sondre skal få være med dem å trene hver mandag framover. Det gleder han seg til, det er et par fra klassen hans her som også er med. Han kunne ikke få spille kamper, for sesongen var nesten slutt her nå, og så var det for sent å melde på til neste sesong. Men det er moro bare å være med å trene litt.

Apropos trening; skal hilse fra Cato til alle fotballgutta og si at oppkjøringa til neste sesong er i full gang!!!!

På torsdag tok vi en tur til byen for å handle litt, mens de to største var på skolen. Vi hadde lyst til å gjøre unna handlinga før helga denne gangen, og så hoppe over markedet. Vi bruker bussen når vi skal noen steder. Det er ganske dyrt å leie bil her, så det har vi tenkt å bare gjøre i småpreioder nå og da. Å kjøre bussen er en opplevelse i seg selv. Det er små busser, som de har kjøpt fra Japan, som skrangler og går. Det er sitteplass til rundt 35 stk, hvis størrelsen ikke overstiger en viss bredde. Dere kan tenke dere hvor stor plass det er, de er jo bygget for japanesere. Og de er jo ikke spesielt store. De er ikke så nøye på om noen må stå. En tur vi hadde hjem fra byen tror jeg det var like mange som sto, som de som satt. Bussjåførene er kledd i hawaiiskjorter og gliser og ler mens de kjører. Når det begynner å bli dårlig plass, roper de bakover og spør om det er plass til noen fler.

Det er jo heller ingen motorvei her akkurat. Den veien som er hovedveien her rundt øya, er omtrent som å kjøre gamle Jarenstranda. Tidvis dårligere også. Det er ikke skikkelig asfalt en gang, det er bare oljegrus. På torsdag når vi skulle til byen var det veiarbeid borti høgga her, og da måtte vi kjøre inn og ta innerveien et stykke, den er ti reiser verre. Den er omtrent så bred som Martegutua, og humpete og fæl. Det er som dere skjønner en opplevelse i seg selv. Dette er veien som går rett forbi huset vårt. Akkurat forbi her er det ganske rett, men det er ikke mange slike strekker på runden.

Når vi var i byen, måtte vi kose oss litt også da. Mari spiste kuleis, og vi kjøpte en dessert med to iskuler, litt fruktbiter, fløte og en diger dæsj med krem på toppen. Den var veldig god, men vi skjønner hvorfor det er en del nokså store mennesker her. Det er ikke noe som heter light her omtrent i det hele tatt, og de bruker masse grillet mat med sauser og diverse.

På veien i byen møtte vi den ene norske dama vi har snakket med før, og dama fra den andre norske familien som er her. Hun syntes det var bra hun traff oss, for hun hadde likevel tenkt og ringe oss den kvelden. De skulle feire bursdag for tvillingene sine som fylte sju, og ville gjerne invitere oss. Det er jo litt rart sa hun, når vi aldri har snakket med dere før, men er vi på Rarotonga så er vi på Rarotonga. På lørdag klokka tre, begynte festen. Vi hadde jo selvfølgelig handlet gaver, og det ble tre norske familier, pluss Grete. De grillet kylling, svin, biff og papegøyefisk fra Grete. Dette sammen med masse godt tilbehør ble helt supert. Papegøyefisken var supergod. Ungene lekte og koste seg glugg ihjel, det var nok moro å leke med noen andre enn hverandre litt. Tanta til tvillingene som hadde bursdag var kommet for å være i tre uker, hun hadde ordnet rebusløp til ungene. De løp som gale for å finne neste post,og fant til slutt skatten som var godteri. Guttene spanderte også norsk melkesjokolade som tanta hadde hatt med til dem. De hadde bestilt sjokoladekake på det lokale bakeriet rett ved der de bor, og Grete hadde bakt wienerbrød. Disse spiste Cathrine sikkert fem av, for de smakte akkurat som "bestemorboller" sa hun. Ungene storkoste seg, og vi koste oss veldig. Det var kjempehyggelige folk. Vi er allerede invitert i bursdag til sønnen i den andre familien også, rundt niende desember. Og så er det jo disse vi skal feire juleaften sammen med hos Grete.

Som dere skjønner, vi har det som plommen i egget. Mor sjøl har et lett rosa farge stort sett hele tida, og da er alt ved det normale. De andre fire begynner å få en ganske fin forskjell på den hvite rompa og ellers på kroppen. Vi kommer plutselig tilbake med mer Raro-nytt!!

Tiden flyr.....

Skulle skrevet noen ord på søndag, da var det regnvær, så det passet å gjøre slike ting da. Men selvfølgelig var nettet nede hele dagen, så da ble det ingen blogg. I går regnet det også fra morran av, men innen jeg var klar for å skrive på bloggen var det oppholdsvær og vi tuslet ut. Vi er ute så og si hele dagen, så sant det ikke regner. Og hittil har vi hatt tilsammen fire regndager bare, så det blir mye frisk luft. Dette resulterer i at det blir tidlig kvelden på alle mann. Det seneste vi har krabbet til køys her tror jeg er i ellevetida. Det blir mørkt tidlig, etter solnedgangen som er i halv sju- sjutida, blir det raskt helt mørkt. Og med mørkets frambrudd kommer også disse berømmelige "husdyra" fram. De er framme tildels om dagen også, men mest på kvelden. Det er noen kvelder for varmt til å lukke døra, og kjøkkenvinduene går ikke an å lukke, så da er de på pletten. Morsan liker dem fortsatt ikke, men må vel bare godta at de er her. Slapper av bedre på kveldene nå enn i starten, og det er vel et bra tegn. De er jo ikke spesielt pene da, og noen er ganske store. Sondre synes de er kule å fang de minste, men han er heller ikke veldig interessert i de store.

Dagene våre går med til endel turer på stranda. Det er helt fantastisk å rusle slik å se på alt rundt oss. I går gikk vi en liten tur, da var vannet ganske stille, så det var som å gå ved siden av et akvarium. Mange fine fisker, noen ganske store også, svømmer helt inn mot land.

Og så er det jo så mye rart som blir med bølgene opp på stranda. Å gå bare noen hundre meter kan ta ganske lang tid.Vi plukker med oss litt for hver gang, så det begynner å bli store poser med diverse ting. For å få lov å ta med seg sånne ting herfra må en innom et kontor i byen å få det klarert. Det koster visst litt også. De tar inn penger på det de kan her. Det er visst også noen land som er ganske strenge på hva som kommer inn av sånne ting. New Zealand er visst av de strengeste, og dit skal jo vi. Noen typer skjell og koraller er også fredet, så de er det ikke lov å plukke.

Vi tre som bare driver dagene med ting som er ålreit, går en del turer. I dag har de små beina til Mari gått stranda hele veien bort til et sted som heter Muri. Det er fem kilometer hver vei, altså ti kilometer for de korte beina. Men hun klager ikke, skravler og kikker og er like blid.

Vi bruker fortsatt en del tid på den nydelige stranda vår. Det er ganske uvirkelig fortsatt og bare tasse over veien, og ut i det klare turkise vannet som er behagelig temperert hele tiden. Mari har allerede fått dreisen på å svømme med armringer. De første dagene vi var her var hun redd bare det skvulpet litt i vannet. Nå ligger hun og flyter på bølgene som kan være litt store når det er høyvann. Det er nokså store bølger ute i havet som slår inn mot revet, og når det er høyvann kommer dønninger av disse over og inn mot land. De to største er jo som fisker i vann. De snorkler og padler kano, og holder på.

Skolen for de to går bedre og bedre. De har mange forskjellige fag, deriblant også heimkunnskap. Da lager de mat. Det går på omgang å ha med ingrediensene, så i dag hadde Cathrine med seg bacon, for de skulle lage pizza. Hun kom hjem med et stort stykke, for de hadde ikke rukket å spise på skolen. På denne pizzaen var det i tillegg til bacon, spaghetti i tomatsaus, ananas og løk. Cathrine syntes det var litt rart med spaghetti på og ingen ost, men de spiste det opp. Sondre kom hjem med noen småkaker som bestod av sukker, smør, mel og kakao. De var også gode.

Vi har også siden sist hatt besøk av Grete, denne norske dama som bor her. Mannen hennes jobber på båt, som har gått i fart mellom her og endel andre steder. Nå er han ute på båten, og denne gangen skulle han være borte i flere måneder. Hun kjeder seg nok litt når han er borte, så hun bruker litt tid på å besøke de norske som er her nå da. Jeg tror det pr. i dag er 12-15 nordmenn her bare. Så kommer det fire i desember. De skal være i seks uker, og to familier som kom litt før oss, skulle være tre måneder. De skal hjem i romjula.
Da Grete var her inviterte hun oss hjem til henne på julemiddag og norsk juleaften. Sammen med de tre andre norske familiene. Det blir sytten stk. til middag. Det var jo koselig, så vi har takket ja til det. Hun fortalte at hun pleide å ha ribbe og medisterkaker til middag, og pleide å bake i hvertfall to slag med norske småkaker. Bl.a. krumkaker. Så da blir det nok jul i år også.
Jeg får starte med middagen, pannekaker på menyen i dag. De andre er på stranda, så jeg får starte imens......
Hils til alle kjente, koselig at dere legger inn komentarer på bloggen.

Kia Orana!

Det er Maori og betyr Hei!

Der var vi tilbake. Samme hvor god tid en har så går det over, dagene går jammen fort her også gitt. Siden sist har vi vært på markedet en gang til. Denne gangen handlet vi salat, tomater, agurk og paprika. Det mye bedre grønnsaker enn i butikken, og mye billigere. En ganske stor pose tomater koster ca. 20kr. Og det er skikkelige tomater, store som bare det. Sondre har begynt å spise tomat på brødskiva, og synes det er morsomt når en tomatskive dekker hele brødskiva. Denne gangen kjøpte vi også kylling-wrap og panini som vi spiste på markedet, og alle magene syntes det var helt greit.

Vi koser oss på stranda når det er vær til det, og det er det nesten hele tida. HA, HA..... Noen dager må vi vente til utpå ettermiddagen, for det er alt for varmt i sola midt på dagen. Da blir vi svidd. Det går med noe solkrem her. Til nå har heldigvis ingen blitt skikkelig brent. Det er bare hun med kefirhud som har vært litt rosa..... Noen kvelder når det ikke for mye skyer i horisonten er det nydelig å gå ned på stranda og se på solnedgangen.

En dag når vi var nede på stranda var det noen innfødte som drev å høstet og skrelte seg noen kokosnøtter. Cato gikk bort for å se på, og ta bilde av dem, og vips så hadde han og Sondre fått ferdig drikkeklare kokosnøtter til hele familien.
Sondre er den som liker melka best, Kristin er mest glad i kokosen som ligger inne ved skallet. Kokos er mye brukt her både i natura og i maten. Og det er jo forståelig, det henger jo flust opp av det rundt omkring, helt gratis.

På mandag gikk vi på skolen, for vi skulle høre om det var plass til Cathrine og Sondre der. Men da var det nasjonal Gospel-dag, og det var offentlig fridag her på øya. Det var bare noen ungdommer der fra noen kirkegreier som drev med forskjellig leker. Sekkeløp, tautrekking, volleyball, rugby..... Og plutselig midt i lekinga blåste en fyr i ei fløyte, og da stoppet de opp for å be litt til Gud. Og så fortsatte de....

Tirsdag gikk turen til skolen igjen. Vi traff på ei koselig eldre dame som jobbet på skolen. Hun ordnet så Cathrine og Sondre skulle få gå på skolen. Vi skrev bare navnene deres og når de var født på en lapp, og så var det greit. Hun skulle se om hun fant noen uniformer de kunne låne mens de gikk der, så vi slapp å kjøpe. Sondre var egentlig for ung til å gå på denne skolen, men hun skulle ordne så han kunne være der likevel, siden Cathrine også skulle gå der, og at vi bodde så nære denne skolen. Hun spurte når de var klare til å begynne, og lurte på om i morgen var greit. Det var jo ikke noe å vente med, så onsdag morgen stod vi opp tidlig og fulgte dem bort. Skolen varer fra åtte til halv tre hver dag, og vi har ordnet så de skal gå mandag, tirsdag og torsdag. Damen hadde funnet uniformer, vi måtte bare kjøpe en ensfarget marineblå, eller svart shorts til Sondre. Cathrine fikk skjørt, som selvfølgelig ikke hang på, men det er jo normalt. De skiftet på seg, og så skulle damen ordne slik at de kom seg på rett sted. Da forlot vi dem spente på en krakk alene. Vi ruslet hjemover med store klumper i magen, og lurte på hvordan dette skulle gå. Vi tre som var igjen hjemme måtte reise til byen for å kjøpe shorts til Sondre. Vi dro med litt dårlig samvittighet, men det var jo dette som var planen for de to største. Når skoledagen var slutt møtte vi dem på skolen, og de kom tuslende blide og førnøyde. Dagen hadde gått helt fint, men de hadde ikke skjønt så mye sa de. Torsdag var de på skolen igjen, da hadde de skjønt mer. Sondre går i syvende klasse som er laveste trinn på denne skolen, og Cathrine i åttende.

Siden sist har vi også vært på tur med en båt som har en "underetasje" med vinduer under vann. Dette var kjempe morsomt. Vi så masse flotte fisker og koraller. På turen inn mot havna igjen fikk vi også se havskilpadde. Det var spesielt moro. Ellers om dagene koser vi oss og slapper av, leser litt, broderer litt, hører på musikk og litt forskjellig.

Dere får kose dere med kuldegradene deres, vi skal samle C-vitaminer i form av sol så vi har i flere år framover.

Sydhavspost

Vi fikk en pangstart på det vi trodde var bare paradis. Fulle av forventning kom vi til øya klokka seks om morran, inn på en bitteliten flyplass med et lite rullebånd til bagasjen, hvor en kar sto å spilte og sang midt oppå rullebåndet. Ei dame kom å møtte oss med blomsterkranser av friske blomster, hun skulle også kjøre oss til huset vårt.

Der fikk vi en skikkelig nedtur, spesielt morsan. Huset var møkkete over alt. Vi har vel insett etter hvert at det er sånn det er her. Standarden på alt her er ganske annerledes enn hjemme. Vi brukte litt tid de første dagene på å gjøre rent der vi syntes det var værst, og så har vi klaget litt på det, slik at eieren skal komme i løpet av denne uka og vaske litt grundigere for oss. De første dagene brukte vi også en del tid på å finne butikker og mat som er grei, mye er forskjellig, men mye er greit også. Nå har vi spist frukt, grønnsaker, kjøtt, pizza ute på restaurant, egg og diverse, og alle magene er like fine. Til og med pannekaker har vi laget. Frisk melk er et savn, spesielt for Cato. Mari og Sondre drikker den melken som er fra New Zealand som er holdbar i flere måneder, Cathrine drikker den med sjokoladepulver. Ellers går det i mye vann, har abonnert på 20l vanndunker som de kommer å bytter når vi trenger det. Det er ganske billig, 7 dollar (ca.30 kr.) for hver gang de bytter. Ellers er det ganske dyrt her, noen ting er billigere enn hjemme, men noen ting er også mye dyrere (f.eks. sjokoladepålegg som koster over 40 kr. for en liten boks).
Vi har også merket endel mygg, spesielt på dagtid når vi er i huset. Aller flest stikk har mor fått, Cato den nissen slipper som vanlig unna. En annen ting som nok ikke er så lett og venne seg til, er alle gekkoene som titter fram, mest om kvelden. De lurer seg inn i alle små sprekker, har allerede hatt et par på veggen inne. Kristin synes ikke det er morsomt å tenke på at ettersom det blir varmere utover mot jul, må vinduene og døra stå mer åpne. Og da kommer de lettere inn. Cato skulle hjelpe til å få en ut en kveld, det var ikke lett, og han måtte også innrømme etterpå at det kanskje ikke er så lett å venne seg til disse krypene. Er ikke så tøff han heller skjønner dere.
Omtrent 50 meter fra huset ligger en helt nydelig sydhavsstrand. Den har vi brukt endel allerede. Det har blitt minst et bad hver dag. Temperaturen i lufta her har nok ligget på ca. 25 grader siden vi kom, og vannet er omtrent det samme. Ca. 24-25 grader.
Cato, Cathrine og Sondre har brukt dykkemaske og snorkel endel allerede, og synes det er kjempespennende og se på all fisken som svømmer rundt korallene. Mari og Kristin er litt avventende med denne snorklinga......

På lørdag var vi i Avarua (hovedstaden) på markedet. Der kan du få kjøpt sorte perler, klær, frukt, grønnsaker, lokalt håndtverk og mye annet. De lager mat av alle slag, som du kan spise der, grillmat, baguetter, kaker og selvfølgelig kokosnøtter med sugerør. Jeg tror alt som kan krype og gå på øya er på markedet. Det var i hvertfall ganske folksomt der.

Underholdning er det også på markedet, av både store og små. De spilte og danset.
Etter markedet gikk vi til en matbutikk, denne var mye større og hadde et mye bedre utvalg enn de andre vi hadde funnet. Da ble vi straks lettere til sinns, hva maten gjelder. Der møtte vi også noen trøndere, og de hadde med seg Grethe. Ei norsk dame som har bodd her i elleve år, og som jobber på et reisebyrå i byen her.
På søndag før vi rakk å spise frokost, kom Grethe på døra. Vi snakket med henne en lang stund, det var hyggelig. Hun kan være til stor hjelp om det skulle være noe. Hun vet jo hvor vi finner alt, og hva vi skal gjøre dersom det skjer noe. Hun kunne blandt annet fortelle oss at det ikke var spesielt lurt og komme lokalbefolkningen for nære og ha med lekekamerater hit til huset vårt. Det kunne fort være at de ble misunnelige på det vi hadde og ville komme til å stjele fra oss. De ser på oss som veldig rike, siden vi kan være her uten inntekt i seks måneder. Hun sa det var lurt å gjemme unna PC, DS og diverse så de ikke så det. Grethe fortalt at hun hadde litt i overkant av 1000 dollar i lønn pr. mnd. Det er bare litt over fire tusen kroner, og så er matprisene omtrent som hjemme. Da sier det seg selv at det ikke blir mye til overs. Det forklarer det meste med standarden på husene og det hele.

Det er koselig at det er mange som har vært inne og skrevet kommentarer til oss. Har vært litt lenge siden siste oppdatering her nå, men vi har ikke får internett i huset ennå. Her går ikke ting så fort, Hun skulle egentlig ordne det til vi kom, men ville vente så vi kunne bestemme type abonnement selv. Og så venter vi da på de derre karene som skal legge det inn for oss. Vi har bare i mellomtiden kjøpt oss et kort som vi kan bruke borte på Salt Water café, det er en sånn internettkafé. Da har vi bare prioritert å sende livstegn til bestemor og farmor. Vi har en postadresse dersom det er noen som vil sende oss kort eller brev. Skriv navnet til den som skal ha brevet, og så: PoBox 158, Rarotonga, Cook Island.

Det er jo hyggelig med litt papirpost også, men ta med i beregninga at det kan ta litt tid.