Begivenhetsrik uke......

Jammen går dagene fort når en har det artig. Denne uken har det vært mange nye inntrykk. Opplevelsene har nesten stått i kø. På tirsdag var vi på skolen, eller rettere sagt "sunday-school hall", et forsamlingslokale i forbindelse med kirka. Der var det sommeravslutning for skolen. De har ikke bare grilling og fotballkamp sånn som oss. De har noe de kaller "price-giving" når skoleåret er omme. Først ble det ønsket velkommen, så ba de litt til gud, og så hadde rektor et nokså langt innlegg hvor hun oppsumerte skoleåret. Deretter skulle det deles ut priser. Det deles ut priser til først alle, hvor de samtidig leser opp høyt hvilke fag hver enkelt har bestått eksamen i, og så er det mange andre priser. Pris til de tre, eller noen ganger seks beste i klassen. Pris til beste elev i noen spesielle fag. Så noen priser vi ikke skjønte noe av. Noe av dette foregikk på de innfødtes språk, Maori, og det er ikke lett å skjønne. De har bare tretten bokstaver, så det blir mye rotototuamatitimanuaaeitaki......... Helt til slutt blir det delt ut pris til skolens beste elev dette året. Mens prisene ble delt ut gikk familiemedlemmer og venner innimellom og belønnet elevene for innsatsen ved å henge på de store blomsterkranser av levende blomster de hadde laget. De bruker enormt mye blomster. Det er fasinerende og se hvordan de bruker blomster her. Noen damer som satt foran oss hadde også pyntet seg med blomster, så det ble etter hvert så sterk lukt at vi fikk hodepine av det. Cathrine og Sondre har jo ikke vært på skolen lenge nok til å være med på denne utdelingen, men de hadde på skoleuniform og satt sammen med sine klasser. De hadde øvd inn to sanger, og det er noe annet enn når elevene hjemme skal opptre med en sang. Spesielt når de skulle avslutte med "skolesangen", tok det helt av. De sang så taket nesten lettet, veldig imponerende. Sang er en av de tingene de setter veldig høyt her. Noen gutter fra tiende klasse hadde lyst til å overraske litt, og da sang de en popsang flerstemt. Helt utrolig. Det gjør ikke tiende klasse-guttene hjemme...... Vi ble også invitert til bevertning etterpå, men etter to og en halv time på harde plaststoler, takket vi høflig nei takk. Noen elever gav sine blomsterkranser videre til andre elever, og både Cathrine og Sondre fikk krans av noen i sine klasser. Det var stas.....

Det er litt sånn i avslutningsfasen på skolen nå, så på torsdag var de på utflukt med klassene sine. De trodde først at de skulle til byen å spille Boule (nesten som bocchia), men når de kom på skolen skulle ikke Sondre det. Han kom løpende tilbake for å skifte, for de skulle på fottur i skogen. De kjørte avgårde, hele klassen bakpå planet på to "pic-uper". Det viste seg at de skulle gå "Cross the island track", altså tvers over øya som vi har prøvd en gang før. Det var en sliten og møkkete gutt som kom tilbake. Men har var bare fornøyd. Cathrine hadde kost seg med sin klasse i byen. Hun kjørte bussen til alene, og så dro vi etter når Sondre kom tilbake. Vi måtte handle litt, vi hadde jo blitt invitert på barbeque på stranda........

På tirsdag nemlig hadde vi blitt invitert på grilling nede ved strandhusene her. Hun som driver det firmaet som vi har leid huset her igjennom har kontor på enden av huset vårt hvor hun er et par timer om dagen (resten er hun på hovedkontoret lenger borti her). Og på tirsdag kom hun med invitasjonen, hun ville at vi skulle treffe litt mer av hennes familie. Det kunne vi jo ikke si nei til. Vi skulle bare ta med en salat..... Det var noen som var litt spente da vi ruslet over veien. Der var mora, faren, to brødre, konene deres, kusiner, fettere....... og to par som leier strandhus her nå, et par fra Spania, og et par fra Australia. Det var veldig koselig, og de hadde laget masse god mat. Typisk for her er mange forskjellige retter. Det var noe slags pølser, kjøtt, to slags grillet fisk, to slags salater med rå fisk, et par typer potetsalat og så vår kjedelige grønne salat. Vi smakte på mye, men ikke den råe fisken. Det er jo ikke høflig å spytte ut når man er invitert bort, så det får vi ta en annen gang. Det var veldig trivelige folk alle sammen. Vi lærte masse om deres mat og kultur. Skikkelig spennende.

Dette er bare noen få av gjestene. Og desserten, papaya med revet kokos over. Ganske godt. Vi fant også ut at naboene som jobber her med å stelle hagen og rengjøre/klargjøre strandhusene ikke er mann og kone som vi har trodd. Vi har jo sett at hun sitter på grava ute i hagen deres og gråter av og til, men har tenkt at det er noen andre familiemedlemmer. De gravlegger forresten slektningene sine i hagen sin her, ikke på kirkegården som hjemme. Det viste seg at det var mannen hennes som døde for to år siden som var gravlagt der. For endel år siden var det slik her at dersom det fantes en ugift bror av mannen som døde, skulle han flytte inn, ta hans plass og gifte seg med enka. For å ta vare på henne og barna. Det var nesten slik her. Han "gartner'n" som vi kaller han, er broren til mannen hennes. Han flyttet hit fra en av de andre øyene for å bo hos henne. De var visst ikke et par, enda..... og ikke visste de om de ble det, men han bor nå sammen med henne og to store barn........ Mye rart en lærer.......

Han der "gartner'n" ser ut som en skikkelig særing. Han har ikke hilst på oss eller noe, men på grillfesten tødde han opp litt. Utrolig hva øl hjelper for....... Cato hadde så vidt pratet med han en dag, og spurt om han fisket noe. Vi har sett at de bruker noe slags spyd her når de fisker, og Cato synes det har sett spennende ut. Han her pleide å fiske litt med noe som heter "spare-gun". Et slags strikkladet spyd som han skyter fisken med. Cato var ikke snauere enn at han tinget på en "fisketur" med han, og det var greit, han skulle si i fra når han skulle ut. På grillfesten ble det mer prat på fisketuren, og de avtalte søndag. Søndagen kom, og Cato møtte opp på stranda, spent som en unge på juleaften. De svømte helt ut til revet, og fangst ble det.

Denne her var ikke matfangst. Det er en nokså stor Murene. Den biter visstnok ganske kraftig, og slipper ikke med det første, så han hadde sagt at: "jeg skyter den, før den tar meg". Ellers fikk de noen andre fisk. "Gartner'n" spiser fisken som er fanget innenfor revet, men det er ikke særlig lurt. Det vokser noen slags alger på revet som er giftige, disse spiser fisken, så noen av dem er dermed også giftige. Cato lot han ta all fangsten, ingen vits i å gamble på det der. Men mye fin og spennende fisk finnes det, ingen tvil om det.

Mens Cato var på fiske, tok vi andre bussen til et resort som heter "Rarotongan". Der møtte vi de to andre norske familiene til lunsj og bading igjen. Ungene badet først litt i lagunen utenfor der. Der er det masse fisk som holder til fordi folk mater de der. Våre måtte også prøve å mate litt, og da var det et tjukt belte med fisk, ganske store, som omringet dem. Helt fantastisk og se. Sondre ble imidlertid ganske fort ferdig med matingen, for en av fiskene trodde fingeren hans var mat, og bet han litt. Det var bare et bittelite rift som blødde èn dråpe, men da ville han ikke mer. Cato kom etter når han var ferdig med fiske. Når vi skulle hjem så tok vi beina fatt istedenfor drosje. Bussene går jo ikke etter fire på søndag. Det er en tur på ca. seks kilometer, men når vi går på stranda er det bare deilig. Vi brukte to timer på turen, for det er mye fint å se på, men det er bare kos.

Vi har også ordnet oss en provisorisk adventskalender her. Vi hadde ment å hoppe over, men hadde ikke hjerte til det når det nærmet seg. Mari tror jo fremdeles at det er nissen som kommer å henger på saker og ting........ Det kommer en ny ting hver natt. Vi har hatt noe slags skraping oppe på loftet her, egentlig er det noen fugler som er inne der, men Mari mener nå at det er nissen som lager den lyden på loftet, så da så. Det er jo litt rart å åpne kalender når en går i shorts og kjole da, men det er stas, for de to store også. ........oooopppppssss......der glemte jeg å snu bildet før jeg la det til, klarer ikke å gjøre noe med det, så dere får legge hodet litt på snei når dere skal se.........

Noen har kommentert at det meldes overskyet vær her, mens vi bare skryter av været. Avisen her melder også mye skyer, men saken er den at de skyene ofte henger oppe på "fjellet" midt på øya, og så er det sol og deilig her nede ved oss. Det er nesten konstant fuktig oppe på toppene, men her nede i lavlandet er det tørt som en ørken nå.

Ny melding til fotballgutta fra Cato. Oppkjøringa til sesongen er fortsatt i rute........ Her har han vært å proviantert energidrikk..........

Ha en fin førjulstid.......