Du grønne vaiende palmeblad......

Forsatt god jul alle sammen.

Vi har vel hatt historiens mest behagelige førjulstid. Vi, eller i alle fall morsan, savner litt kakebaking og andre juleforberedelser, men det har for all del vært godt å slippe det evindelige stresset som ofte varer helt til etter at pakkene er åpnet på juleaften. Vi har jo tent lys, bakt pepperkaker, lest "Jul på Månetoppen" og åpnet adventskalender. Men det er noe med settingen rundt som gjør at uansett hva en finner på så er jul ganske fjernt. Noen her handler litt pakker til ungene og de aller nærmeste, men de aller fleste gjør det ikke. Her feirer de Christmas Day 25. Da samles familiemedlemmer til litt markering, men de pynter seg ikke, og markeringen er gjerne på stranda med grilling og bading. Som dere skjønner ganske annerledes enn i Norge.

Starten på denne uka var stille og rolig. Bloggforfatteren var nede for telling et par dager. Forkjølelsen slo meg helt ut i varmen. Litt urven hoste henger fortsatt i, men er ellers i hundre igjen. Ungene er også i fin form igjen. På lille juleaften var vi på båttur nummer to. Denne gangen dro vi ut klokka ett på dagen, sola stekte og sjøen var ikke altfor vilter. Vi kjørte ganske langt ut i havet før vi vendte sørover langs med øya. Da var det såpass til vind at vi heiste seil og slo av motoren. Etter ganske lang tid snudde vi, da fikk vi medvind og seilte tilbake med en fart på rundt seks knop. Denne gangen hadde Cathrine fått sjøsykepiller, så hun var helt fin hele turen. Det var en del større bølger nå enn sist, så nå var det et par av de småguttene som ble litt uvel, og et par store karer, blandt annet Cato, som måtte fokusere litt ekstra på horisonten. Vi kjørte endel nærmere land og ankret opp for bading og snorkling. Her lå vi lenge og bare koste oss. Alle sammen bortsett fra Mari badet denne gangen. Hun syntes det var litt vel skummelt når det var så langt ned til bunnen.

Hun var veldig tålmodig, og koste seg på båten så det var ikke noe problem. Til og med mor hadde tatt med snorkelen og dykkemaska. Fasinerende å ligge åtte til ti meter over bunnen og bare titte på koraller og fisk som er så langt under. Vannet er jo klart som bare det, så det er ikke noe problem å se selv om det er mange meter ned. Ungene storkoste seg med stuping og hopping fra båten. Sondre kastet redningsvesten etterhvert også, og øvde seg på å stupe.

På bildet er det Sondre som hopper, og Cathrine som ligger ute i vannet. Denne turen skulle egentlig vare i tre timer, men båteieren hadde ingen flere planer for dagen, så vi koste oss på bølgene i fem timer. Dette var en fortreffelig måte å tilbringe lille juleaften på. Denne dagen kommer nok til å bli viet et par tanker neste lille juleaften når vi styrer rundt for å ordne pynting og siste forberedelser til jula 2010. Det ser jo ikke så vondt ut dette, gjør det vel......

På kvelden etter at ungene hadde lagt seg, pakket vi inn noen smågaver, la på en medbrakt juleduk, satte fram bittelitt julepynt vi hadde tatt med oss, og Cato ordnet juletre. Da var det jo nesten sånn at vi kjente et lite snev av julestemning. Vår tradisjon med å ta seg et avslappende bad etter at huset er pyntet ferdig, ble holdt vedlike i år også. Klokka elleve på kvelden gikk Cato og jeg ned på stranda og badet i bekkmørten. Det ble kanskje ikke fullt så avslappende denne gangen, men et bad ble det i alle fall.

På morran juleaften var ungene nesten like spente som de pleier hjemme. De syntes det var stas at vi hadde laget juletre, og endelig var det tid for å åpne pakkene som vi hadde hatt med hjemmefra. Vi brukte store deler av formiddagen på å prate med mange kjære hjemme på skype. Det var koselig å få pratet med, og sett så mange på selveste juleaften. Vi pakket opp pakkene som var flyfraktet med fra Norge på formiddagen også. Vi har gått å sett på disse pakkene i nesten tre måneder nå, så det var noen som var veldig fornøyde når vi endelig kunne se hva som var inni.

På ettermiddagen var det tid for juleselskap hos Grete. Fire norske familier og Grete. Vi hadde det kjempekoselig, vi spiste ribbe og kjøttkaker, og Grete serverte hjemmelaget akevitt. Men det må jo sies at det føles nokså spesielt å spise julemiddag utendørs i 28 varmegrader med sommerkjole. Det er liksom noe som ikke henger helt på greip......

Det var jo behagelig at ungene kunne løpe rundt omkring ute, med åtte unger fra fem til tretten år følger det med litt lyd, så det hadde nok blitt intenst innendørs. Etterhvert som det ble mørkt gikk de rundt og fortalte spøkelseshistorier og fanget gekkoer. Mari klarte også å få skrubbsår på selveste juleaften. Pakker ble det også til ungene, det var veldig stas, selv om det ikke var like mye som det pleier. Mens ungene utforsket gavene drakk vi kaffe og spiste småkaker. Grete hadde bakt fem sorter med norske småkaker, driftig dame.

Første juledag dro vi på julelunsj på Edgewater resort. Her spiste vi og koste oss i vanlig førstedagsstil, ungene badet i bassenget og nissen kom til og med. Det var riktignok nisse med solbriller som kom på scooter, men nissen er nissen...... poser hadde han i hverfall med til alle barna.

Andre juledag var vi på stranda og badet sammen med de norske fra Trømsø. Vi spiste lunsj hos dem, og Cathrine og Sondre ble igjen der da vi gikk. De overnattet hos noen vi har kjent så vidt over en uke. Det gikk kjempegreit, de hadde sovet litt lite, men det er jo vanlig på overnattinger.

I dag har Mari og jeg vært alene hjemme. Cato har startet på et fire dagers dykkerkurs. Vanligvis når jeg skriver blogg pleier han og se film, men nå sitter han med hodet ned i dykkerboka. Ikke bare skal han lære å dykke, men alt foregår jo på engelsk. Boka er på engelsk, og instuktøren (som forøvrig er ei dame) prater bare engelsk. Det går vel greit får vi tro. De hadde prøvd å dykke så vidt allerede i dag, men bare tre meter. I løpet av kurset skal de dykke ned til 18 meter. Det blir nok en stor opplevelse her hvor det er så klart vann og mye fint og se på.

Kos dere videre utover i romjula. Mer sydhavsstoff venter etter at vi har gått over til 2010. GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!