Du grønne vaiende palmeblad......

Forsatt god jul alle sammen.

Vi har vel hatt historiens mest behagelige førjulstid. Vi, eller i alle fall morsan, savner litt kakebaking og andre juleforberedelser, men det har for all del vært godt å slippe det evindelige stresset som ofte varer helt til etter at pakkene er åpnet på juleaften. Vi har jo tent lys, bakt pepperkaker, lest "Jul på Månetoppen" og åpnet adventskalender. Men det er noe med settingen rundt som gjør at uansett hva en finner på så er jul ganske fjernt. Noen her handler litt pakker til ungene og de aller nærmeste, men de aller fleste gjør det ikke. Her feirer de Christmas Day 25. Da samles familiemedlemmer til litt markering, men de pynter seg ikke, og markeringen er gjerne på stranda med grilling og bading. Som dere skjønner ganske annerledes enn i Norge.

Starten på denne uka var stille og rolig. Bloggforfatteren var nede for telling et par dager. Forkjølelsen slo meg helt ut i varmen. Litt urven hoste henger fortsatt i, men er ellers i hundre igjen. Ungene er også i fin form igjen. På lille juleaften var vi på båttur nummer to. Denne gangen dro vi ut klokka ett på dagen, sola stekte og sjøen var ikke altfor vilter. Vi kjørte ganske langt ut i havet før vi vendte sørover langs med øya. Da var det såpass til vind at vi heiste seil og slo av motoren. Etter ganske lang tid snudde vi, da fikk vi medvind og seilte tilbake med en fart på rundt seks knop. Denne gangen hadde Cathrine fått sjøsykepiller, så hun var helt fin hele turen. Det var en del større bølger nå enn sist, så nå var det et par av de småguttene som ble litt uvel, og et par store karer, blandt annet Cato, som måtte fokusere litt ekstra på horisonten. Vi kjørte endel nærmere land og ankret opp for bading og snorkling. Her lå vi lenge og bare koste oss. Alle sammen bortsett fra Mari badet denne gangen. Hun syntes det var litt vel skummelt når det var så langt ned til bunnen.

Hun var veldig tålmodig, og koste seg på båten så det var ikke noe problem. Til og med mor hadde tatt med snorkelen og dykkemaska. Fasinerende å ligge åtte til ti meter over bunnen og bare titte på koraller og fisk som er så langt under. Vannet er jo klart som bare det, så det er ikke noe problem å se selv om det er mange meter ned. Ungene storkoste seg med stuping og hopping fra båten. Sondre kastet redningsvesten etterhvert også, og øvde seg på å stupe.

På bildet er det Sondre som hopper, og Cathrine som ligger ute i vannet. Denne turen skulle egentlig vare i tre timer, men båteieren hadde ingen flere planer for dagen, så vi koste oss på bølgene i fem timer. Dette var en fortreffelig måte å tilbringe lille juleaften på. Denne dagen kommer nok til å bli viet et par tanker neste lille juleaften når vi styrer rundt for å ordne pynting og siste forberedelser til jula 2010. Det ser jo ikke så vondt ut dette, gjør det vel......

På kvelden etter at ungene hadde lagt seg, pakket vi inn noen smågaver, la på en medbrakt juleduk, satte fram bittelitt julepynt vi hadde tatt med oss, og Cato ordnet juletre. Da var det jo nesten sånn at vi kjente et lite snev av julestemning. Vår tradisjon med å ta seg et avslappende bad etter at huset er pyntet ferdig, ble holdt vedlike i år også. Klokka elleve på kvelden gikk Cato og jeg ned på stranda og badet i bekkmørten. Det ble kanskje ikke fullt så avslappende denne gangen, men et bad ble det i alle fall.

På morran juleaften var ungene nesten like spente som de pleier hjemme. De syntes det var stas at vi hadde laget juletre, og endelig var det tid for å åpne pakkene som vi hadde hatt med hjemmefra. Vi brukte store deler av formiddagen på å prate med mange kjære hjemme på skype. Det var koselig å få pratet med, og sett så mange på selveste juleaften. Vi pakket opp pakkene som var flyfraktet med fra Norge på formiddagen også. Vi har gått å sett på disse pakkene i nesten tre måneder nå, så det var noen som var veldig fornøyde når vi endelig kunne se hva som var inni.

På ettermiddagen var det tid for juleselskap hos Grete. Fire norske familier og Grete. Vi hadde det kjempekoselig, vi spiste ribbe og kjøttkaker, og Grete serverte hjemmelaget akevitt. Men det må jo sies at det føles nokså spesielt å spise julemiddag utendørs i 28 varmegrader med sommerkjole. Det er liksom noe som ikke henger helt på greip......

Det var jo behagelig at ungene kunne løpe rundt omkring ute, med åtte unger fra fem til tretten år følger det med litt lyd, så det hadde nok blitt intenst innendørs. Etterhvert som det ble mørkt gikk de rundt og fortalte spøkelseshistorier og fanget gekkoer. Mari klarte også å få skrubbsår på selveste juleaften. Pakker ble det også til ungene, det var veldig stas, selv om det ikke var like mye som det pleier. Mens ungene utforsket gavene drakk vi kaffe og spiste småkaker. Grete hadde bakt fem sorter med norske småkaker, driftig dame.

Første juledag dro vi på julelunsj på Edgewater resort. Her spiste vi og koste oss i vanlig førstedagsstil, ungene badet i bassenget og nissen kom til og med. Det var riktignok nisse med solbriller som kom på scooter, men nissen er nissen...... poser hadde han i hverfall med til alle barna.

Andre juledag var vi på stranda og badet sammen med de norske fra Trømsø. Vi spiste lunsj hos dem, og Cathrine og Sondre ble igjen der da vi gikk. De overnattet hos noen vi har kjent så vidt over en uke. Det gikk kjempegreit, de hadde sovet litt lite, men det er jo vanlig på overnattinger.

I dag har Mari og jeg vært alene hjemme. Cato har startet på et fire dagers dykkerkurs. Vanligvis når jeg skriver blogg pleier han og se film, men nå sitter han med hodet ned i dykkerboka. Ikke bare skal han lære å dykke, men alt foregår jo på engelsk. Boka er på engelsk, og instuktøren (som forøvrig er ei dame) prater bare engelsk. Det går vel greit får vi tro. De hadde prøvd å dykke så vidt allerede i dag, men bare tre meter. I løpet av kurset skal de dykke ned til 18 meter. Det blir nok en stor opplevelse her hvor det er så klart vann og mye fint og se på.

Kos dere videre utover i romjula. Mer sydhavsstoff venter etter at vi har gått over til 2010. GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!

GOD JUL......

Her kommer et lite ekstrainnlegg fra oss. Nå har vi brent ned alle fire lysene, og lest ferdig "Jul på månetoppen" og bakt frokostbrød til far. I morgen skal vi på båttur, og vaske gulvene hvis vi gidder. Så er det jul.....

VI ØNSKER DERE ALLE KJENTE OG KJÆRE EN RIKTIG.......

.......på bøljan blå.......

Nok en uke er over i vårt paradis. Bilkjøringen forrige helg var en ok avveksling fra bussen. Cato hadde ikke glemt å kjøre, selv om det var over to måneder siden han hadde sittet bak rattet. Noe uvant var det nok, og så måtte vi jo kjøre på feil side av veien da, for her er det jo venstrekjøring. Men det gikk fint. Cato følte seg skikkelig rånete i dette gliset her:

På mandag var vi på noe som heter "Christmas in the park". Det var en tilstelning som vi kanskje kan sammenligne med julegateåpningene hjemme. Før hadde det vært i parken i byen, derav navnet "Christmas in the park", men nå ble det holdt ved Auditoriet like utenfor byen. Det var masse boder som solgte alt fra mat, is og smoothies, til kruttlapp-pistoler og leker som lyste. Det var veldig mange som kjøpte slike glødepinner og andre lysende greier, så når det ble mørkt var det alle regnbuens farger å se overalt. Det var også underholdning inne i auditoriet et par timers tid. Det startet med noen jenter som sang et par julesanger, så vi tenkte at dette var jo fint, men det ble med det ene innslaget som hadde noe med jul å gjøre. Det var mange ok innslag, men det var mer rapping, hip-hop-dans og andre ting. Dette var tydelig et stort arrangement på øya. Jeg tror nesten halve øya var der. Men vårt forsøk på å finne julestemningen var mislykket. Selv om nissen var der og de spilte noen veldig rocka julesanger.

Cato hoppet av litt før oss andre. Han gikk på kino for å se en film som het "2012". Han ble positivt overrasket over anlegget deres. Mye bedre enn Brandbu kino ifølge Cato. Filmen var visst også bra.

Tirsdag var vi på båttur sammen med de to andre norske familiene. Det er et "firma" som heter "Paradise sailing" hvor man kan hyre båten enten tre timer på dagtid, eller to timer på kveldstid, for inntil 14 personer. Båten heter forøvrig "Hotel California". Vi er med store og små 12 stk, og vi booket båten for to timer på kvelden. Det var en billig utflukt, vi betalte 240 kr. for oss alle fem. Været var helt supert og sjøen var ganske rolig. Vi kjørte et stykke utenfor revet hvor vi stoppet så de som ville kunne bade og snorkle. De som gjorde det syntes det var en spesiell opplevelse og snorkle når det var 8-10 meter ned til bunnen. Vannet er jo glassklart så det er lett å se koraller og fisk selv om det er langt ned. Vi kjørte også litt lenger ut i stillehavet, stoppet motoren, og bare lå og kjente på de lange stillehavsdønningene. Der hvor vi stoppet var det stupt ned til ca. 4000 meters dybde. Det er slik her at bare et bittelite stykke utenfor revet går det bratt ned til ca. 4000 meter, den dybden er det visst mellom alle 15 øyene som tilhører Cook Islands.

Med en øl, litt hvitvin, brus og potetgull ble det en helt fantastisk opplevelse. Bortsett fra at Cathrine ble sjøsyk og kastet opp. På turen inn igjen hadde vi en nydelig solnedgang, og alle var så fornøyde at vi booket en ny tur med det samme. Da skal vi ta dagturen, og fant ut at lille juleaften var en passende dag å dra på båttur. Vi har ikke så mye igjen å gjøre før jul, så båttur er en passende oppkjøring til juleaften. Og nå har vi kjøpt sjøsyketabletter til Cathrine, så nå skal hun også få maks ut av turen.

Vi koser oss også fortsatt mye på stranda. Det er en rar opplevelse når det er knallvær og badetemperatur uke etter uke etter uke..... På onsdag var vi og badet på ettermiddagen, da var det lavvann, og etter et par dager med skikkelig varme var badetemperaturen i lagunen på 31 grader. Målt med Maxbo-termometer..... De siste dagene nå har det kommet mye mer vann inn i lagunen. Det har vært mye store bølger utenfor revet som har slått over og kommet inn i lagunen. Det har vært mye vann og en del bølger i mot stranda som har vært morsomme å leke i. Vi tok med termometeret ned igjen i dag for å sjekke nå når det hadde slått over så mye fra havet utenfor, men det var fremdeles 29 grader i vannet, så det er deilig å bade. Sondre har blitt helt fullstendig fisk etter vi kom hit. I dag tror jeg han var i vannet tre timer i strekk. Og i dag hadde han funnet ut at det var jo ikke så fælt å se under vann da, selv om vannet er veldig salt. Vi spurte om vi skulle ta feberen hans, det er jo ikke så mange år siden han ikke skulle gå lenger ut enn til "åkla" når vi var på stranda. Det er helt klart vann, så det er som å bade i et basseng med sand på bunnen. Vi har en stor korall ganske nær stranda, der er det en del fine fisker som holder til som vi stadig er ute å ser på.

Vi har også rukket en grillfest denne uka, vi var invitert til de norske på fredag. De har blitt kjent med en dame fra New Zealand som har bodd ved siden av dem. Hun har jobbet her som lærer dette året, og dette ble liksom en avskjedsfest med en del av hennes kollegaer og alle oss norske før hun drar tilbake til New Zealand i morgen.

Den fjerde familien til juleselskapet hos Grete har også ankommet øya. Vi møtte de en dag, koslige mennesker fra Trømsø. De har to jenter på 11 og 13 år, så det er perfekte lekekompiser for Cathrine og Sondre. De har allerede funnet tonen.

Ellers har Cato vært helt stiv i nakken noen dager etter at han drev å lekte med unga i vannet og Cathrine datt over han. Og alle ungene har vært forkjølet noen dager. Det begynte med at Sondre ble førkjølet etter at det blåste så veldig en natt her. Han har to vinduer på rommet sitt, så det ble nok litt for kraftig gjennomtrekk. Etter et par dager tok Cathrine over med vond hals, snørr og litt hoste. Hun sover på rom med Mari, så da var det jo klart at hun også skulle få det. Alle tre har berget uten noe feber, så det har ikke vært noe problem. Å jammen så har ikke mor sjøl begynt med rennende nese og sår hals nå i kveld. Dette betyr bare at vi er helt i rute til jul selv om vi er her. Alt er som det pleier......

Når en pepperkakebaker.......

Jammen så har vi ikke bakt en hel boks med pepperkaker, det vil si unga da, midt på selveste Luciadagen. Ungene var invitert til Grete for å være med henne å bake pepperkaker i dag. Vi var der i fire timer, og det ble mange fine pepperkaker, som smakte akkurat slik de pleier hjemme. De bakte og bakte og bakte....... pepperkakedeigen er ganske drøy. Til å begynne med var deigen litt klistrete, for det var så varmt, men etter hvert som klokka gikk, ble den lettere og ha med å gjøre. Det ble en veldig koselig kveld. Faktisk kom det et snev av julestemning over oss ettersom pepperkakelukta spredde seg utover i huset. Etter bakingen koste vi oss med grillet papegøyefisk, det er helt nydelig.

Denne ukens værrapport: Det kan meldes om at det overskyede været vi ikke har hatt tidligere har kommet denne uka. Så og si hele uka har det vært overskyet, en hel dag med regn, og noen skurer på natta. Det har likevel vært varmt, med unntak av den dagen det regnet, da var det ikke over 24 grader hele dagen. Da vi gikk og la oss i går sånn i elleve tida var det fortsatt 26 grader. Men i dag har det vært finvær igjen.

Denne uka har Cathrine og Sondre vært på henholdsvis golf og boule med skolen, og så har de vært med å rydde på skolen. De avsluttet på fredag med picnic på stranda. Så var det sommerferie. Nå er det ikke skole før 25. jan. Det er de veldig lei seg for...........ha, ha........

Denne helgen har vi leid oss bil, så nå har vi rægget rundt, fem stykker, i en Nissan micra cabriolet. Vi har kjørt ganske mye disse tre dagene vi har hatt bil. Det har vært fint å komme seg til noen flere steder. Bussen er helt greit, men da kjører du jo fra A til B, det er fire dollar hver vei enten du kjører hundre meter eller halve øya rundt. Det blir ikke til at du stopper på flere steder bare for å se eller ta et bilde av noe. Vi har kjørt på "back-roaden" der det er vei innenfor hovedveien. Der er det mye fint, rart, spennende og artig å se. Turiststedene er lokalisert stort sett langs hovedveien, sånn at en kommer litt nærmere lokalbefolkningen når en kjører innerveien. Det er store forskjeller her på standarden og størrelsen på husene til folk. Noen bor i gamle rotne skur som er mindre enn en Moelven-brakke, mens noen hus er fine og store til her og være. Det er visst noen som ikke prioriterer hus og vedlikehold, men drikker opp det lille de tjener sies det. Men standarden her er generelt mye lavere enn hjemme. Det er liksom ikke så farlig ser det ut til, de er ganske avslappet til materielle ting som hus og bil. Ellers ser en ei ku her, noen geiter der, og plutselig ser du en gris på en liten lapp med gress. Og mye frukt og grønnsaks trær og plantasjer rundt omkring. Folk bruker jorda mye, selv om de ikke har store fine blanke traktorer til å hjelpe seg med. Det er også mange nydelige blomster å se nå når sommeren har kommet igang her. Det er riktignok stort sett på trær, det er veldig lite blomster på bakken her.

På fredag var vi i nok en sjuårs-bursdag. Da var det gutten til den andre norske familien som fylte år. Det var veldig koselig, og timene raste avgårde, akkurat som sist.

Etter bursdagen dro vi damene på pub-til-pub-tur. Siden vi hadde bil kjørte Cato oss til den første stoppen. Det var en koselig pub helt ned mot stranda, hvor vi kunne sitte med beina i sanda. Etter en time der tok vi bussen videre til neste. Her ble vi spandert på sprudlehvitvin, og vi fikk hver vår sorte perle av eieren. Når vi skulle videre derfra klarte vi å miste bussen. Bra jobbet...... Nå er det slik at på den tiden av kvelden så har bussen en pause før den går fra tolv igjen når folk skal hjem. Hva gjorde vi nå, jo vi haiket med en kar som kjørte oss inn til byen. Her var vi ganske lenge på et sted som heter "Trader Jacks", før vi gikk innom et sted som heter "Whatever". Den siste er et slags discotek under åpen himmel. Nå regnet det, så det ble en kort vissit. Vi kjøpte litt nattmat, før vi tok siste bussen hjem kvart over to. Det var en trivelig kveld, med tre trivelige damer, to norske og ei fra New Zealand.

Cato var ute med de to norske karene forrige fredag. De rakk to steder mer enn oss, men de startet litt før oss, og hadde bedre vær enn oss. Nå skal det også sies at to utesteder i byen ble stengt denne uka, så utvalget var mindre også. Det er mye morsomt å se ute. Alt fra hyggelige pratsomme innfødte, til karer med rosa neglelakk og miniskjørt. Det er fredag som er den store utedagen her, på lørdag stenger de klokka tolv. Da starter søndagen, og da er det ikke lov å sjenke alkohol.

Selv om vi gjør mye forskjellig, har vi bra med tid til å slappe av og kose oss. Det er ikke noe mas og jag. Mari sa den dagen det regnet: "Mamma, det er bra vi skal være her så lenge, for da er det null stress." Og det er akkurat slik det er nå, null stress. Cato og Mari kan til og med finne på å ta seg en lur midt på dagen, mens de andre er på skolen.

Den uken som kommer har vi flere planer som vi gleder oss til. Dere får henge med, så får dere se hva som skjer.......

Begivenhetsrik uke......

Jammen går dagene fort når en har det artig. Denne uken har det vært mange nye inntrykk. Opplevelsene har nesten stått i kø. På tirsdag var vi på skolen, eller rettere sagt "sunday-school hall", et forsamlingslokale i forbindelse med kirka. Der var det sommeravslutning for skolen. De har ikke bare grilling og fotballkamp sånn som oss. De har noe de kaller "price-giving" når skoleåret er omme. Først ble det ønsket velkommen, så ba de litt til gud, og så hadde rektor et nokså langt innlegg hvor hun oppsumerte skoleåret. Deretter skulle det deles ut priser. Det deles ut priser til først alle, hvor de samtidig leser opp høyt hvilke fag hver enkelt har bestått eksamen i, og så er det mange andre priser. Pris til de tre, eller noen ganger seks beste i klassen. Pris til beste elev i noen spesielle fag. Så noen priser vi ikke skjønte noe av. Noe av dette foregikk på de innfødtes språk, Maori, og det er ikke lett å skjønne. De har bare tretten bokstaver, så det blir mye rotototuamatitimanuaaeitaki......... Helt til slutt blir det delt ut pris til skolens beste elev dette året. Mens prisene ble delt ut gikk familiemedlemmer og venner innimellom og belønnet elevene for innsatsen ved å henge på de store blomsterkranser av levende blomster de hadde laget. De bruker enormt mye blomster. Det er fasinerende og se hvordan de bruker blomster her. Noen damer som satt foran oss hadde også pyntet seg med blomster, så det ble etter hvert så sterk lukt at vi fikk hodepine av det. Cathrine og Sondre har jo ikke vært på skolen lenge nok til å være med på denne utdelingen, men de hadde på skoleuniform og satt sammen med sine klasser. De hadde øvd inn to sanger, og det er noe annet enn når elevene hjemme skal opptre med en sang. Spesielt når de skulle avslutte med "skolesangen", tok det helt av. De sang så taket nesten lettet, veldig imponerende. Sang er en av de tingene de setter veldig høyt her. Noen gutter fra tiende klasse hadde lyst til å overraske litt, og da sang de en popsang flerstemt. Helt utrolig. Det gjør ikke tiende klasse-guttene hjemme...... Vi ble også invitert til bevertning etterpå, men etter to og en halv time på harde plaststoler, takket vi høflig nei takk. Noen elever gav sine blomsterkranser videre til andre elever, og både Cathrine og Sondre fikk krans av noen i sine klasser. Det var stas.....

Det er litt sånn i avslutningsfasen på skolen nå, så på torsdag var de på utflukt med klassene sine. De trodde først at de skulle til byen å spille Boule (nesten som bocchia), men når de kom på skolen skulle ikke Sondre det. Han kom løpende tilbake for å skifte, for de skulle på fottur i skogen. De kjørte avgårde, hele klassen bakpå planet på to "pic-uper". Det viste seg at de skulle gå "Cross the island track", altså tvers over øya som vi har prøvd en gang før. Det var en sliten og møkkete gutt som kom tilbake. Men har var bare fornøyd. Cathrine hadde kost seg med sin klasse i byen. Hun kjørte bussen til alene, og så dro vi etter når Sondre kom tilbake. Vi måtte handle litt, vi hadde jo blitt invitert på barbeque på stranda........

På tirsdag nemlig hadde vi blitt invitert på grilling nede ved strandhusene her. Hun som driver det firmaet som vi har leid huset her igjennom har kontor på enden av huset vårt hvor hun er et par timer om dagen (resten er hun på hovedkontoret lenger borti her). Og på tirsdag kom hun med invitasjonen, hun ville at vi skulle treffe litt mer av hennes familie. Det kunne vi jo ikke si nei til. Vi skulle bare ta med en salat..... Det var noen som var litt spente da vi ruslet over veien. Der var mora, faren, to brødre, konene deres, kusiner, fettere....... og to par som leier strandhus her nå, et par fra Spania, og et par fra Australia. Det var veldig koselig, og de hadde laget masse god mat. Typisk for her er mange forskjellige retter. Det var noe slags pølser, kjøtt, to slags grillet fisk, to slags salater med rå fisk, et par typer potetsalat og så vår kjedelige grønne salat. Vi smakte på mye, men ikke den råe fisken. Det er jo ikke høflig å spytte ut når man er invitert bort, så det får vi ta en annen gang. Det var veldig trivelige folk alle sammen. Vi lærte masse om deres mat og kultur. Skikkelig spennende.

Dette er bare noen få av gjestene. Og desserten, papaya med revet kokos over. Ganske godt. Vi fant også ut at naboene som jobber her med å stelle hagen og rengjøre/klargjøre strandhusene ikke er mann og kone som vi har trodd. Vi har jo sett at hun sitter på grava ute i hagen deres og gråter av og til, men har tenkt at det er noen andre familiemedlemmer. De gravlegger forresten slektningene sine i hagen sin her, ikke på kirkegården som hjemme. Det viste seg at det var mannen hennes som døde for to år siden som var gravlagt der. For endel år siden var det slik her at dersom det fantes en ugift bror av mannen som døde, skulle han flytte inn, ta hans plass og gifte seg med enka. For å ta vare på henne og barna. Det var nesten slik her. Han "gartner'n" som vi kaller han, er broren til mannen hennes. Han flyttet hit fra en av de andre øyene for å bo hos henne. De var visst ikke et par, enda..... og ikke visste de om de ble det, men han bor nå sammen med henne og to store barn........ Mye rart en lærer.......

Han der "gartner'n" ser ut som en skikkelig særing. Han har ikke hilst på oss eller noe, men på grillfesten tødde han opp litt. Utrolig hva øl hjelper for....... Cato hadde så vidt pratet med han en dag, og spurt om han fisket noe. Vi har sett at de bruker noe slags spyd her når de fisker, og Cato synes det har sett spennende ut. Han her pleide å fiske litt med noe som heter "spare-gun". Et slags strikkladet spyd som han skyter fisken med. Cato var ikke snauere enn at han tinget på en "fisketur" med han, og det var greit, han skulle si i fra når han skulle ut. På grillfesten ble det mer prat på fisketuren, og de avtalte søndag. Søndagen kom, og Cato møtte opp på stranda, spent som en unge på juleaften. De svømte helt ut til revet, og fangst ble det.

Denne her var ikke matfangst. Det er en nokså stor Murene. Den biter visstnok ganske kraftig, og slipper ikke med det første, så han hadde sagt at: "jeg skyter den, før den tar meg". Ellers fikk de noen andre fisk. "Gartner'n" spiser fisken som er fanget innenfor revet, men det er ikke særlig lurt. Det vokser noen slags alger på revet som er giftige, disse spiser fisken, så noen av dem er dermed også giftige. Cato lot han ta all fangsten, ingen vits i å gamble på det der. Men mye fin og spennende fisk finnes det, ingen tvil om det.

Mens Cato var på fiske, tok vi andre bussen til et resort som heter "Rarotongan". Der møtte vi de to andre norske familiene til lunsj og bading igjen. Ungene badet først litt i lagunen utenfor der. Der er det masse fisk som holder til fordi folk mater de der. Våre måtte også prøve å mate litt, og da var det et tjukt belte med fisk, ganske store, som omringet dem. Helt fantastisk og se. Sondre ble imidlertid ganske fort ferdig med matingen, for en av fiskene trodde fingeren hans var mat, og bet han litt. Det var bare et bittelite rift som blødde èn dråpe, men da ville han ikke mer. Cato kom etter når han var ferdig med fiske. Når vi skulle hjem så tok vi beina fatt istedenfor drosje. Bussene går jo ikke etter fire på søndag. Det er en tur på ca. seks kilometer, men når vi går på stranda er det bare deilig. Vi brukte to timer på turen, for det er mye fint å se på, men det er bare kos.

Vi har også ordnet oss en provisorisk adventskalender her. Vi hadde ment å hoppe over, men hadde ikke hjerte til det når det nærmet seg. Mari tror jo fremdeles at det er nissen som kommer å henger på saker og ting........ Det kommer en ny ting hver natt. Vi har hatt noe slags skraping oppe på loftet her, egentlig er det noen fugler som er inne der, men Mari mener nå at det er nissen som lager den lyden på loftet, så da så. Det er jo litt rart å åpne kalender når en går i shorts og kjole da, men det er stas, for de to store også. ........oooopppppssss......der glemte jeg å snu bildet før jeg la det til, klarer ikke å gjøre noe med det, så dere får legge hodet litt på snei når dere skal se.........

Noen har kommentert at det meldes overskyet vær her, mens vi bare skryter av været. Avisen her melder også mye skyer, men saken er den at de skyene ofte henger oppe på "fjellet" midt på øya, og så er det sol og deilig her nede ved oss. Det er nesten konstant fuktig oppe på toppene, men her nede i lavlandet er det tørt som en ørken nå.

Ny melding til fotballgutta fra Cato. Oppkjøringa til sesongen er fortsatt i rute........ Her har han vært å proviantert energidrikk..........

Ha en fin førjulstid.......