Tsunamivarsel!

Dette så ut som om det skulle bli en uke uten de helt store begivenhetene, men det endret seg fort. Klokka halv fire natt til lørdag ble vi vekket av telefonen. Det var hun vi leier av som ringte for å gi beskjed om at det var kommet tsunamivarsel, og at vi måtte evakueres opp i høyden. Like etterpå kom det biler i sakte fart med varselblinkere og hornet konstant på ute på veien. Vi hoppet i klærne og pakket med oss pass og verdisaker. Når vi kom ut kom naboen for å sjekke at vi hadde fått beskjed og kommet oss opp. De er flinke her til å passe på at alle får beskjed og kommer med. Så satte vi oss i bilen og kjørte opp på "sykehustoppen". Heldigvis at vi hadde bilen til Grete, så vi slapp å vente på å bli hentet av noen andre. Ungene var ikke redde, de tok det kjempefint som dere ser. Her har vi akkurat kommet opp til sykehusplassen, det ser ut som om de er klare for ferie, og ikke som om de nettopp har blitt evakuert. Mari hadde også sørget for at Kari (bamsen) ble med, så ikke bølgen skulle ta henne.

Det var allerede endel folk der oppe når vi kom, og det strømmet på de nærmeste timene. De "stablet" biler og scootere på alle de plassene det var mulig rundt sykehuset, samtidig som de måtte sørge for at veien til utrykningskjøretøy måtte være åpen. Bilene stod så tett at det var nesten ikke så vi fikk klemt oss inn på den ene siden. Ungene satt i bilen store deler av tiden. Det var ikke så kaldt, rundt 25 grader, men det regnet litt nesten hele tiden. Her har klokka akkurat passert fem om morran, vi er trøtte og spente på hva som skjer.

Først sa de at bølgen skulle komme mellom seks og åtte, senere kom det nye meldinger som sa litt over åtte. Etter det hadde blitt ordentelig lyst gikk vi ned i bakken litt hvor vi kunne se utover havet for å se om det skulle komme noen bølge. Det hadde jo vært en opplevelse å se det om det skulle skje, men det kom ingen bølge, heldigvis. Vannet hadde steget en liten tanke borte i havna, men ikke noe særlig. Vi ruslet opp til sykehuset igjen, nå var det flere som dro ned igjen, men politiet sa at det måtte bli deres valg. Det kom melding om at det kunne komme en bølge nummer to, forventet rundt klokka halv elleve på formiddagen, så vi, og mange med oss, slo oss til ro en stund til. Etter hvert kom det meldig om at det var trygt å reise ned igjen, det ble ingen bølge nummer to. Vi dro fra sykehuset klokka ti, da hadde vi vært der i litt over seks timer. Vi var glade for at det ikke hadde blitt noe av tsunamien her, og kunne reise ned til huset "vårt" igjen. Butikken ikke langt unna oss hadde allerede åpnet når vi kom ned så vi stoppet og handlet med oss egg og bacon, vi hadde ikke tatt med oss noe mat så vi var skikkelig sultne alle sammen, så nå måtte vi ha en real frokost. Første vi gjorde var å ringe hjem til bekymrede familiemedlemmer. De hadde prøvd å få tak i oss i mange timer etter de hadde hørt nyhetene, men vi hadde jo ikke tilgang til hverken telefon eller internett der oppe så de fikk jo ikke tak i oss. De ble lettet når vi endelig kom på nettet.... stakkars..... Nå har vi prøvd å bli evakuert også, det var en ny opplevelse, og når det ikke ble noe av tsunamien så gjorde det ikke noe. Nå vet vi jo at systemet her fungerer på slike ting, og det er jo betryggende.

Denne uken har det vært overskyet så og si hele uka, og også endel regn. Det har ikke vært noe strandliv i det hele tatt bortsett fra en liten snorkletur på fredag. Så blekksprut igjen forresten. På fredag tok vi oss en tur til "Trader Jack's" igjen, da var været ganske bra. Ungene badet litt i havna, mens vi koste oss med litt godt drikke igjen. Det var lenge siden sist nå, så det var koselig å ta en tur dit nå. Ungene synes fortsatt det er moro å bade i havna hvor de kan hoppe litt fra kanten, og diverse. Nå hoppet Mari også fra kanten. Hun hadde på dykkemaske, da er hun litt tøffere, for da slipper hun å få vannet i øya og nesa.

På onsdag i lett regn var vi invitert på hamburgergrilling til noen fra Canada som har bodd i det ene strandhuset i åtte uker. De dro hjem nå på lørdag, så det skulle være avskjedsfest. Vi har pratet litt med dem når vi har vært på stranda, veldig koselige mennesker. Det var 16 stykker der, to par fra Canada, et par fra Storbritania, tre stykker fra Minesota, naboene her Matina og Tau og oss. Det ble en trivelig kveld. Det er rart å sitte å prate med folk fra så forskjellige plasser i verden. Jeg er heller ingen reser i engelsk, så det stokker seg litt innimellom, men jeg prøver. Det går som regel greit. Cato er mye flinkere enn meg der. Cathrine har også blitt skikkelig flink. hun forstår det meste som blir sagt, og kan stort sett svare for seg.

Cathrine har det bra på skolen om dagen. Hun synes det er helt greit å gå på skolen selv om Sondre ikke er der. Hun skal være der denne uka og neste uke, så tenkte vi at hun også skal få kose seg litt ekstra før vi skal hjem. På torsdag hadde hun med fotoapparatet sitt på skolen. det er moro og ta noen bilder som minne fra skolen her. Her er hun sammen med tre av jentene i klassen.

I dag har været vært ganske bra igjen, så etter vi hadde vært i byen og tatt oss litt lettvint lunsj/middag, tok vi en tur til "Muri". Det ligger et båtvrak på revet bak den ene av øyene der. Vi har pratet om det lenge at vi skulle vært å sett på det, men du vet. Når vi kjørte fra byen så vi at det var lavvann, så da kastet vi oss bortover. Vi må gå i vannet fra land og ut til øya, og fra øya til vraket, så det kan ikke være høyvann når man skal ha med kamera. Litt dumt å svømme med det i hånda liksom. Det gikk greit ut, men vi turte ikke bli lenge ute for vannet begynte å stige igjen. Når vi gikk inn igjen måtte Sondre svømme for da stod han ikke lenger med hodet over. Og det er jo flere av oss som ikke er så altfor lange så vi skulle ikke vært ute mye lenger før jeg også hadde måtte legge på svøm. Vi driver med så mye rart at. Skal ha med oss det som er å se her før vi drar vet dere.
God vinterferie til dere som er så heldige å ha det. Vi koser oss fortsatt med verdens lengste vinterferie her......he-he. Hadet bra alle sammen!