Vel overstått fastelavn, morsdag og valentine's day!

Puh....... nå er jeg så mett at jeg nesten ikke orker løfte fingrene opp på tastaturet. Cato og jeg har vært ute og spist en treretters helt alene. Vi valgte en plass som heter "Waterline", og som navnet sier ligger den helt nede på stranda. En flott plass med hyggelige mennesker. Vi spiste rekecoctail til forrett, det var ikke helt det samme som hjemme, men godt var det.

Til hovedrett spiste vi grillet sverdfisk med kokoskrem og urtesaus, det var skikkelig godt. Etter hovedretten var vi sånn passe mette, så vi tenkte at vi klarte en dessert. Brownies med iskrem, men da ble det for mye. Vi ble helt stappa, ikke engang jeg som er en skikkelig dessert-kjerring klarte å spise opp all kaka. Vi koste oss veldig, det var en trivelig avkobling. Ungene hadde det kos hjemme med pommesfrites og pølser, film og godteri.

Denne uka har vi også kost oss på stranda. Det er ikke så mye vind lenger, så det er roligere i lagunen. Da kan vi snorkle og kose oss uten at det kommer bølger oppi snorkelen. Vi var ute og snorklet litt i går alle fem, vi så masse fine fisker, til og med en "Lion- fish". Den har mange "tråder" ut fra kroppen, så den ser nesten ut som en slags stjerne når den svømmer. Sondre og Mari svømte inn igjen litt før oss andre for de ble litt kalde etterhvert. Da fikk Cato øye på en blekksprut oppi en korall. Han brukte snorkelen til Cathrine og pirke på den med, og da saug den seg fast på den, men han klarte ikke å dra den ut av hullet. Cato gav seg ikke, så etterhvert ble blekkspruten så irritert at den sendte ut en sky med blekk i vannet for å fortelle at nå er det nok. Cato syntes dette var stilig, så han terget den enda litt til, da ble den så lei at den svømte ut av hullet og under korallen på andre siden. Det var skikkelig artig å se på.

Vi har også vært på stranda i dag, men da har vi gått litt til og fra. Har bakt boller innimellom badinga, som seg hør og bør på fastelavenssøndag. Lunsjen i dag ble derfor ferske boller med krem. Mmmmmmm....... Sondre fikk et litt ublidt møte med den ene bollen sin takket være pappa......

Ellers har det denne uka vært syklonvarsel igjen. Syklonen "Pat" kom nordfra og hadde stø kurs rett hitover. På sin vei feide den over en annen øy som heter Aitutaki, natt til onsdag. Der ble det erklært som katastrofeområde på torsdag. Omtrent alt som er der er ødelagt. Skadeomfanget er foreløpig taksert til 10 millioner NZdollar (40 millioner NOK). Omtrent 90% av all bebyggelse er skadet, mer eller mindre. Den hadde fremdeles kurs hitover, men gikk i oppløsning før den rakk så langt. Flaks igjen. På grunn av syklonvarselet, og usikkerheten om når den ville komme var det bare halv dag på skolen her på onsdag, og midt på dagen var alt av butikker stengt og skalket igjen med lemmer i påvente av uværet. De har respekt for disse syklonene her, de tar ingen sjanser. Sist denne øya ble truffet var i 2005. Da ble mye ødelagt, og de hadde bl.a. ikke bananer og papaya på over et år, for alle plantene var blåst overende.

Vi synes det var veldig kjedelig at Aitutaki ble så ødelagt. Vi hadde planer om å reise dit, men hadde tenkt å ta det sent i oppholdet her for å ha noe å se fram til. Nå angrer vi oss for at vi ikke har tatt det før, og er ikke helt sikre på om vi vil bruke så mye penger på å dra til en plass som er helt ruinert av uværet. Vi får høre med en turoperatør her når det får gått litt tid, så får vi se da vøttø......

Grete har også fått merke uværet litt indirekte. Hun dro jo med båten til Palmerston for to uker siden, og skulle angivelig vært tilbake her i løpet av helgen. Derimot ringte hun oss på fredag og fortalte at båten hadde blitt liggende drivende lenger enn planlagt på turen fra Palmerston og til Pukapuka på grunn av dårlig vær, så den var i ferd med å gå tom for drivstoff og hadde satt kursen rett mot Rarotonga, uten å stoppe innom Palmerston. Så der sitter hun, og kommer ikke hjem. Det er kun denne båten som går mellom her og Palmerston, så nå må hun vente der til neste tur. Og når den bare går tre til seks ganger i året, kan hun tenkes å måtte vente en stund før hun kommer seg hjem. Ikke hadde hun mat heller. Hun hadde tatt med seg endel så det skulle rekke til to uker, men nå er det jo brukt opp. Folk der er over her en gang i blant og kjøper inn litt, men ellers lever de på fisk og kokosnøtter. Det finnes ikke butikk der. Hun var lettere fortvilet, men hva hjelper vel det. I verste fall rekker hun ikke å komme hjem så vi får sagt hadet før vi drar i begynnelsen av april. Nå kan dere tro at jeg er enda mer happy for at vi ikke bestemte oss for å bli med den båten. Det som er bra er at vi jo leide bilen til Grete de to ukene hun var på tur, så nå får vi bare beholde den til samme prisen så lenge hun er borte.

Mens jeg har skrevet blogg nå så har det travet rundt en fire fem gekkoer på veggene her, og jeg er like rolig........ehhhh....... De er riktignok ikke så store, men......-og så har jeg hindret en kakkerlakk i å komme inn fra verandaen. Tror vi skal ta kvelden nå, så får husdyrene være i fred. Og jeg..... har i hverfall ikke sett noen på soverommet ennå.........

Hadet bra til vi er tilbake, ikke bli helt firkantet i øya av all OL-tittingen. Vi går nok glipp av det meste, for her går det nokså tidlig på morran. Det er en pub som sender noe på storskjerm, men de åpner ikke før tolv,og da er det meste av skiøvelsene allerede over. Men vi overlever nok dette også. Har jo ikke sett ett minutt med tv, bortsett fra de filmene vi hadde med oss, siden vi dro. Det er faktisk mulig.......