Hipp, hipp hurra....

.......da var vi der igjen. I dag har vi hatt en deilig dag på stranda igjen. Nå var vinden nesten helt borte og vannet kommet opp i 27 grader igjen. Det er fortsatt ganske store bølger utenfor revet, så det har kommet over noen fine dønninger som er morsomme å leke i. Sondre har ligget ute i vannet på et lite "surfebrett" som han arvet av Jeger fra Kristiansand. Det var skikkelig artig i dag når det var litt liv i lagunen. Siste par ukene har det ikke vært mye strandliv på oss. Det har vært mye overskyet vær, nesten ikke noe regn, men litt kjøligere enn "vanlig". Det har bare ligget på rundt 26 grader, og det har blåst ganske mye som følge av noen sykloner som har fartet rundt ute i stillehavet. Ingen av disse har ennå funnet det for godt å komme innom her heldigvis. Vanntemperaturen her har vært lavere enn for eksempel rundt Tahiti, og syklonene trekker visst mot der det er varmest vann. Tahiti ble truffet skikkelig av en på torsdag. Det er godt at det ikke var her.

Høydepunktene denne uken har vært bursdagene til Mari og Cathrine. På dagen til Mari hadde vi bakt boller mens de to store var på skolen. Det var hemmeligheten vår. Senere på dagen hadde Mari bestemt at vi skulle spise lunsj på "Saltwater café". Hun elsker å gå dit å spise "bowl of fries". Vi fortalte at Mari hadde bursdag, og at det var hennes valg å gå dit. Da vanket det både sjokoladekake med is, og et hyggelig kort med bursdagshilsen fra de som jobber der til Mari. Hun koste seg storveis og sa: "thank you", når hun fikk servert kaken.

Vi andre koste oss også. Det er veldig god mat der, og veldig hyggelige mennesker som driver stedet. Bollene vi bakte ble kveldskos denne dagen.

Cathrine fikk også bestemme litt på sin dag. Først var vi på markedet som vi pleier på lørdager. Etterpå var vi etter Cathrine's ønske på "Rarotongan resort", hvor vi spiste lunsj og ungene koste seg i bassenget. Det ble en koselig dag det også, og burdagsbarnet som jo har blitt tenåring var fornøyd.

På mandag var Cato innom "dykker-shappa" for å høre om det var muligheter for dykking. Det har vært flere dager hvor de ikke har vært ute fordi det har vært litt for røff sjø. De satte han opp morgenen etter, og jammen ble det såpass rolig at de kom seg ut. Det ble to dykk denne gangen på rundt en halv time hver. De hadde sett endel fisk, men ingenting stort, eller spesielt. Kanskje neste gang? Han ser i hvertfall fornøyd ut etter å ha bestilt dykkingen. Og legg merke til fottøyet, til og med han går rundt og loffer i "tå-sandaler". Det hadde ikke jeg trodd......

Cathrine og Sondre har kommet godt i gang med skolen igjen. De er tøffe og står på, men det er litt "sekt" igjen nå i starten med nye lærere og forholde seg til igjen. Det er jo slik her som hjemme at en del av staben byttes ut når et nytt skoleår starter. Ikke alle er like forståelsesfulle. Men vi krummer ryggen, og tror det går bra.

Denne uken har vi også vært borte ved flyplassen og sett på når et fly kommer inn for landing. Det er rene turistatraksjonen her på øya det. Veien er bygget opp liksom rundt kanten på flyplassen. Det er mur-gjerde på veien, og utenfor der er det havet. Vi stod på veien rett under der flyene kommer inn. Det er ganske skummelt for det ser ut som om du får hele kolossen i hodet. Vi har vært og sett på en gang før, men da var det på dagtid. Det var ekkelt nok i seg selv. Nå var det kvelden og mørkt, så vi så bare lysene som kom nærmere og nærmere, helt til det var rett over oss. Flyene kommer ganske lavt inn over veien for det er ikke lenger enn kanskje 100-150 meter til de har hjulene på bakken fra der vi står. Moro! Ungene synes det er kjempespennende med de store flyene som kommer rett over hodet vårt.

Det er nå litt over ni uker til vi er hjemme. Åtte uker til vi drar fra øya. Ingen er klare for å reise hjem ennå, men jeg tenker at når tiden nærmer seg er det helt greit. Ingen av ungene har nevnt et ord så langt om at de vil hjem, men Cathrine kjente litt på at hun savnet mange hjemme når hun "pratet" med over halve klassen sin på MSN på fredag. Det er rart med det, når det blir så lenge. Hun har nevnt det et par ganger i helgen at hun savner de hjemme, men hun vil ikke hjem heller da....

Vi har det veldig fint her, og trives som bare det. MEN....... den forb....... "møvvar'n". Det er maur oppi alt som er. Det er strengt forbudt å legge igjen noe som er spiselig rundt omkring, eller søle/smule utover. Det er tjukt med maur etter kun kort tid. De er bittesmå, men veldig mange..... Alt som er av slikkeri, kaker, sukker o.l MÅ lagres i kjøleskapet. Det er eneste plassen den ikke kommer inn. Inne er det bare de bittesmå, men ute er det noen litt større, som også biter noe helt JÆ......... Det skal bare til en liten brødsmule eller en dråpe juice, så er hele slekta på plass. Det finnes heldigvis noe slags kritt her som er ganske effektivt. Vi streker rundt søpla, ned på golvet og oppover veggen. Da er det fritt for maur innenfor "gjerdet". Vi streker rundt bordbeina og rundt kjøkkenbenken. Da er det i hverfall ikke så mange som drister seg over. Dette krittet virker også på kakkerlakker, som vi har hatt et par tilfeller av i dusjen. Når de får krabbet en liten tur over krittet er det ikke lenge før de ligger på ryggen. Her kan dere se hvordan det ser ut ute på verandaen dersom vi søler f.eks. kokosmelk.......

Dere får kose dere videre i snø og kuldegrader, så skal vi sende oppover en porsjon sol og varme til dere. Hold ut...... det kommer varmere, lysere tider snart!