Deilige sommer!

Det er ganske fantastisk med sommer som varer så lenge. Det skulle vært sånn i Norge hvert år. Det hadde vært saker det. Denne uken har vært veldig stille og rolig. Ingen store hendelser nå. Vi har brukt masse tid på stranda. Må jo benytte sjansen nå før det er for sent. Skal jo plutselig hjem snart. Dagene går bare fortere og fortere nå synes vi, men sånn er det vel når ting nærmer seg. Noen av oss er klare for hjemreisen, men ikke alle.

I dag har hele dagen gått med nede på stranda, så noen av oss er litt lettere rosa til kvelds. Skal ikke si hvem..... Skal si den sola tar skikkelig. Det har vært over tredve grader i skyggen hele uka. Så mot den hvite sanda skal det ikke mye til før en er svidd. Vi ruller rundt som grillpølser, men det hender det blir litt i meste laget. I hvertfall for meg som ikke tåler et kvarter i sola hjemme engang. Jeg har opplevd å flasse inne i/på øra og på øyelokka mens vi har vært her, men hadde trodd at jeg/vi skulle skifte ham mer enn vi har gjort. Vi har tilgode å bli skikkelig solbrent, så vi har nok vært flinke med smørningen. Så og si all solkremen vi hamstret med oss fra Norge er brukt opp, selv om det var flere liter.

Mari blir bare tøffere og tøffere i vannet. Hun ville en stund bade med dykkemaske for ikke å få vann i ansiktet, men nå er det ikke så nøye med den lenger. Hun svømmer under vann, står på henda i vannet og hopper fra skuldra til Cato..... uten dykkemaska. Hun er like mye under vann som over når vi er nede i lagunen om dagen. Hun bruker nesten ikke armringer lenger heller. Bare når det er høyt høyvann rundt fullmåne, for da er det nesten ikke så hun kan stå noen steder.

Nå når det ikke er måne er det veldig lavt vann enten det er høyvann eller lavvann, og da kan vi gå med vann opp til livet helt ut til revet. Men når det er fullmåne og litt bølger som slår over revet, er det så mye vann at Cato ikke får nesa over. Mari er veldig trygg i vannet, og skal stadig vise oss hvor langt vannet rekker når hun står "årntli". Det ser noen ganger morsomt ut når hun har vann akkurat til haka. Da blir halsen borte..... Og hun som ikke ville bli fotografert før, vil tas bilder av i alle situasjoner for tiden.

Cathrine har gjort unna siste uka på skolen her nede. Nå skal vi bare gjøre norsk skolearbeid til vi skal hjem. På skolen skulle elevene noen uker framover få litt innføring i padling, og Cathrine var så heldig å få være med på første turen på torsdag. Det ble en fin avslutning siste dagen på skolen. Hele klassen kjørte buss bortover til "Muri", og fikk være med og padle. Padling er en stor sport her, så det var morsomt for henne å få være med å prøve. Vi snek oss bortover for å se på dem (mot hennes vilje), og fikk tatt noen bilder av dem. Her sitter Cathrine bakerst nærmest.

Hun hadde tatt med seg kameraet sitt også. Så han læreren som passet på det mens hun padlet tok også noen bilder av henne.

På torsdagskvelden dro vi til et sted som heter "Castaway" og spiste pizza. Vi feiret at de to største hadde vært så modige å flinke på skolen her. Vi synes de begge to har vært skikkelig tøffe som har tatt utfordringen med å gå på en skole hvor de bare prater engelsk. Synes de har klart seg bra begge to. Det er ikke så lett å forstå allting, men de har ordnet opp stort sett på egenhånd hele tiden.

Ellers denne uka har Cato og jeg vært et par ganger på sqash igjen. Nå får vi til litt lengre ballvekslinger, og blir enda litt mer slitne. Godt å røre på kroppen litt etter fem måneder i slow motion. Trur dere vi har blitt late eller. Skjønner ikke åssen vi skal klare og omstille oss til en hverdag som går i hundre igjen, men det går vel det óg.

Vi er fortsatt så heldige at vi har bilen til Grete. Hun sitter fortsatt på Palmerston. Båten har ennå ikke vært ute igjen for å hente de som ble sittende fast der. Nå har hun vært borte i seks uker, planen var to. Men nå fikk vi mail fra henne denne uka, og da hadde de fått beskjed om at båten skulle komme og hente dem i løpet av neste uke. Så får vi se da hvor mye det er å stole på.

Hun dama i sjokoladebutikken som jeg skrev om tidligere har helt tydelig falt for våre barn. Hver gang ungene beveger seg inn i den butikken kommer de ut igjen med en diger klump med sjokolade (fudge), uten å betale. Vi var innom der for å kjøpe en gave for en tid tilbake, da fikk de med seg hver sin klump med forskjellig smak. Og når ungene var med til byen en dag vi spilte sqash, hadde de vært innom der. Og joda, tilbake kom de med en stor klump sjokolade. Nå tør vi snart ikke gå dit mer. Blir nesten litt flaut...... Men dama er kjempekoselig. Vi har tatt et morsomt bilde av ungene sammen med henne bak disken i butikken. Det var forøvrig hennes forslag å ta med ungene bak disken.

Det ble ikke den mest spennende bloggen denne gangen, men vi kan ikke gjøre like mye hele tiden. Må nyte litt skikkelig nå siste tiden. Kanskje skjer det noe mer neste uke. Vi får se da "vøttø"....... "TALAS......."