AITUTAKI.....

Hei igjen, da var vi tilbake fra påskeferien...... En liten ferie i ferien var ikke dumt. Vi var oppe ganske tidlig på lørdag, tok bussen til flyplassen, og var klare for dagens flytur til Aitutaki. Det går faktisk omtrent tre fly dit hver dag, tro det eller ei. Flyet var en "Saab 340". Ikke store greiene, men den største maskinen som går til Aitutaki.

Det er elleve seterader, og radene består av tre seter. To på ene siden av midtgangen, og et på andre. På veien til var flyet fullt, men tilbake var vi bare rundt 20 stk. Vi prøvde å ta noen bilder ned fra flyet, men det er ikke så lett å få med alt. Ruteflyene velger liksom ikke "veien" sin slik at vi ser best mulig. Men vi fikk med litt over halve Rarotonga før vi la over for mye andre veien.

Øya "vår" er ikke så store greiene som dere ser. Den lange "streken" på bildet er flystripa. Da vi kom over Aitutaki var det enda vanskeligere å få tatt noen fine bilder, men vi fikk med oss noen av øyene ute i lagunen, bl.a. "One foot Island" (som egentlig heter Tapuaetai).

Den lille "dotten" i midten som ser ut som en fot, er "One foot Island". Aitutaki er mindre enn Rarotonga, men de har en mye større lagune. Det sies at det er verdens største lagune. Det er mye mindre folk som bor på Aitutaki, veldig lite biler og scootere. Det var veldig stille der. Ikke veldig mye å ta seg til bortsett fra strandliv og lagunecruise. Huset vi hadde leid var veldig fint. God plass, og rent overalt. Vi ble ønsket velkommen av hun som eier husene når vi kom. Hun presenterte seg bare som "Mama". En vanvittig sprek dame som fyller 84 dette året. Hun pleide alltid å ha masse frukt til de som leide der, men nå hadde hun desverre ikke noe. Noe hun var veldig lei seg for. Syklonen i februar hadde ødelagt alle frukttrærne og bananpalmene hennes.

Vi hadde tenkt å leie sykler når vi kom dit, siden øya ikke er så stor. Men det viste seg at det var dyrere å leie fire sykler enn å leie en bil, så da gjorde vi heller det. Av en "nordmann", Rino Jonassen, som har vært med på "Tore på sporet" for lenge siden. Den dagen vi kom kjørte vi så og si det som var av veier på øya. På ene enden var veien bare som en kjerreveg, så det var et par ganger det slo oppunder bilen, men vi måtte jo se hele øya når vi først var der. Det var med litt blandede følelser vi kjørte rundt og så. Syklonen har ødelagt mange hjem, og palmene pekte alle i samme retning, uten blader på ene siden. Mange av husene var nok ikke bygget for å tåle en syklon, men det er jo noen som har mistet hjemmet sitt for det. Noen steder sto husene uten tak, og folkene bodde i store telt utenfor imens. Andre steder var hele huset slettet med jorden.

Huset vi hadde leid var utstyrt for selvhusholdning, men bare for et par dager gadd vi ikke styre med å handle inn masse forskjellig. Vi spiste ute på forskjellige steder. Skjønt det var jo ikke bare å velge og vrake, for det fantes ikke så altfor mange plasser. Men vi fikk oss mat. Frokosten spiste vi på et sted som het "Koru café". Der var det veldig hyggelige mennesker, og veldig god mat. Ungene fikk pannekaker til frokost, så de var bare fornøyd.

Den andre dagen dro vi ut til en odde på andre siden av flyplassen. Der badet vi og koste oss det meste av dagen. Det var litt dypere vann der, og ingen koraller, så det var ypperlig for bading. Vi fant til og med en havfrue som hadde strandet der..... (uuups, jeg glemte å snu bildet)

Siste dagen ble høydepunktet på turen. Vi skulle ikke reise tilbake før sju om kvelden, så vi var med på et lagunecruise hele dagen. De kom å hentet oss litt før ti på morran, så kjørte vi båt ut fra den odden vi var på dagen før. Vi kjørte utover i lagunen langs med alle de små øyene som ligger ut mot revet på motsatt side av Aitutaki. De fire karene som arrangerte turen sang og spilte mens vi kjørte utover, skikkelig koselig. Hovedmålet på turen var "One foot Island", men før vi kom dit stoppet vi på en sandbanke midt i lagunen hvor vi badet og koste oss en stund. Det kan man vel kalle himmerike på jorden..... Bedre kan man nesten ikke ha det tror jeg......

Her ser dere sandbanken foran og "One foot Island" i bakgrunnen.

Før vi dro inn til hovedmålet stoppet vi opp for å snorkle litt ute ved noen koraller. Der var det en del fisk, men det meste hadde vi sett her på Rarotonga. Uansett er det fint å ligge å se på det store akvariet. Vi fikk også se et veldig stort kamskjell som lukket og åpnet seg, det var moro. Etter snorklingen bar det inn til "One foot Island" for lunsj og mere kos. Vi fikk grillet tunfisk med masse godt tilbehør, kjempegodt! Vi hadde et par timer til rådighet her ute, så når vi var ferdige med å spise fikk vi stempel i passene våre, og sendte et par postkort hjem. Her ute finnes nemlig verdens minse postkontor.

Vi ruslet også en tur rundt hele denne lille øya, og Sondre og Cato snorklet en liten tur til før båten gikk tilbake til Aitutaki igjen. Når vi skulle dra begynte det og regne litt, men da hadde vi hatt strålende sol hele dagen, så det var bare forfriskende. Karene fortsatte å synge å spille helt til vi var ved veis ende. Det er ordentelige trivelige folk her nede, alltid blide.

Etter en dusj og litt avslapping ved huset "vårt", var det tid for flyturen tilbake til Rarotonga. Vel fornøyde alle mann. Aitutaki var veldig anderledes enn Rarotonga. Vi fant ut at vi likte Rarotonga best, men det er veldig artig å ha vært der ute og sett. Det er litt vanskelig å forestille seg livet til de som lever i et sånt bittelite samfunn. Hva er det de egentlig bruker dagene på.....? Men de trives med å ha det sånn, lever livet, stresser overhodet ingenting, og tar dagene som de kommer.

I dag har vi vært på squash igjen (i dag slo jeg Cato....), og vi har vært og snorklet en tur et sted vi ikke har prøvd før. Det var fint, vi så også noen kamskjell der, det her vi faktisk ikke sett her før. De ser ut som disse, men dette bildet er tatt på et lite "forskningssenter" på Aitutaki hvor de "avler" slike.

Nå er jeg ikke sikker på om det kommer flere blogger fra Rarotonga, kanskje, vi får se....... Internettet vårt går ut mars bare så da må vi kjøpe et kort i tilfelle, om vi skal bruke nettet mer. Det kommer iallefall noen ord fra New Zealand når vi kommer dit. Nå får vi til å sortere og pakke litt. Spennende å se om vi klarer å få plass til alt hjem. Utrolig hva man klarer å samle sammen på et halvt år. Det blir rart nå og bryte opp fra denne utrolig nydelige plassen, men det skal bli godt å komme hjem til sitt eget også. Gleder oss nå til å treffe og prate med alle kjente og kjære der hjemme.