Hjelp, nå er det snart over.....

Jada, jeg vet at det ikke er mandag, men vi skal ut på en aldri så liten ferie i ferien. Påskeferie liksom. Vi drar til Aitutaki i morgen formiddag, og er tilbake mandag kveld. Heldigvis ble det tur på oss. Vi har vært veldig usikre på om vi skulle reise siden øya der ble så ødelagt av syklonen "Pat" i begynnelsen av februar. Vi lurte litt på om de kanskje ville "være i fred" med oppryddingsarbeidet, men samtidig tenkte vi at de sikkert trengte pengene vi legger igjen der. Denne øya lever i all hovedsak av turisme, så de var veldig interesserte i at turistene kom tilbake så fort som mulig. I tillegg til at det ble så mye ødeleggelser der har mange ikke hatt noe å gjøre, og dermed ingen inntekt heller. Dette er jo veldig tragisk for dem, så nå reiser vi over der et par dager, og støtter dem litt på denne fronten. Det har visstnok begynt å bli grønt der igjen, og de har ryddet opp alle "løse deler" rundt omkring. Så nå gleder vi oss alle sammen til turen. Det hadde vært kjedelig å reise hjem uten å ha vært på Aitutaki. Det har jo hele tiden vært planen, helt siden vi reiste hjemmefra at vi skulle ut dit en tur.

Denne uka har det ikke skjedd så mye.... Vi er tilbake til busslivet, Grete kom endelig hjem fra Palmerston på tirsdag. Og da er jo ikke bilen tilgjengelig lenger. Men det er koselig å kjøre buss her, det er langt i fra det å kjøre buss i Norge. Mange hyggelige mennesker som er med bussen, og veldig trivelige bussjåfører. Alt er liksom i litt mindre målestokk her enn hjemme. Grete var veldig fornøyd med å være tilbake til Rarotonga. Borte bra, men hjemme best. Hun ble borte i litt over sju uker, planen var to. Men hun hadde hatt det bra da, og hadde tatt over sekshundre bilder som vi har sett. Det er et helt unikt lite samfunn der ute. Bare 63 innbyggere, hvorav ca. halvparten er unger. Det er bare tretten hus der ute. Ganske rart å forestille seg hvordan de lever der ute når en ikke har vært der.

"Squashinga" går sin gang. Jeg er litt stolt da, for jeg holder følge med Cato. Vi er stort sett helt jevnt på poeng hele tiden. Men jeg løper sikkert dobbelt så mange skritt som han. Han har jo dobbelt så lange bein, og mye lenger armer enn meg, så egentlig burde det vært rått parti i hans favør. Ungene er med til byen noen ganger, da rusler de i byen og kjøper seg is og smoothie. Sondre og Mari er veldig glad i fruktsmoothie.

Vi driver fortsatt med litt bading og kosestunder på stranda. Noen kvelder når det er som varmest er det godt å rusle ned på stranda å sitte der litt. Det er litt svalere der enn oppe ved huset, ikke er det mygg heller. Ungene koser seg når de kan bade gjennom solnedgangen og inn i "mørten". Det er litt spesielt å bade når det blir mørkt. Og fortsatt driver vi å tar bilder av diverse solnedganger. Det er forskjellig fra dag til dag. Mange forskjellige farger og mønstre på himmelen. Det er ikke hverdagskost hjemme, så vi må bare ta mange bilder av det. Her er tre forskjellige solnedganger. Fint, ikke sant?



Jeg får avslutte her for denne gangen. Grete kommer snart på taco.......mmmmmm......... Og så må vi jo pakke snorkleutstyret og badebuksa til turen i morra. Kommer tilbake med ny blogg så fort vi er tilbake fra Aitutaki. Deretter blir det litt dan og van utover til vi er hjemme igjen. Det ser ut til at det ikke blir noe særlig system på blogginga nå på slutten, men skal prøve å få lagt inn litt fra de forskjellige plassene vi er på. God helg..... og GOD PÅSKE til dere alle sammen!!